Intensjonen med partistøtten er nok god, men med dagens situasjon er det grunn til å stille spørsmål ved finansieringen, på lik linje med pressestøtten, statsstøtten til trossamfunn og radikal kjønnsideologi.
Etter det demokratiske prinsipp bør relevans og rettferdig fordeling ligge til grunn, men også økonomi. Fordyrende byråkrati med innkreving av skattepenger er en viktig faktor som man må vurdere om er formålstjenlig.
Bidrar støtten til å «øke partienes selvfinansieringsevne og uavhengighet», iht. til formålet i Partiloven?
Partistøtten må utredes med sikte på hvilke effekt den har, og om formålet med støtten bidrar til rettferdig fordeling når partier som allerede får store tilskudd, får enda mer så snart man får en representant på Stortinget.
De etablerte partiene som også har andre fordeler, får mange millioner, og forholdsmessig større andel av potten enn partier utenfor Stortinget. I tillegg er det en rekke uheldige bindinger som har etablert seg i det politiske miljøet i hovedstaden.
Dette anses som en forskjellsbehandling av de utenforstående opposisjonspartiene, ikke minst for distriktene, og vi må få i gang en utredning omkring nevnte problemstilling.
(Twitter)Folket har talt! Over 90% vil avvikle partistøtten.
Avvikle partistøtten?
— 🇳🇴Roger Dyrøy (@Roger_Dyroy) March 11, 2023
Kommentarer
Legg inn en kommentar