«Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av» ( Luk 24,46-47).
Påsken og påskens budskap har til alle tider hatt betydning for alle mennesker, selv om de fleste dessverre ikke erkjenner det. Men for dem som erkjenner det og aksepterer disse historiske kjensgjerninger som skjedde for om lag 2000 år siden og lever i dette budskapet, han og hun er salig og på vei mot målet – himmelen.
At Messias måtte lide og oppstå, står skrevet i Skriften, sier Jesus. I Jes 53 fortelles det at Messias ble foraktet og forlatt av mennesker. Han bar menneskenes sykdommer og piner. Men folk flest aktet ham som plaget, slått av Gud og gjort elendig. «Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom» (v.5). Tenk! han uttømte sin sjel til døden og ble begravet blant ugudelige. Men døden kunne ikke holde på ham. Han oppsto den tredje dagen (se Hos 6,2; Matt 12).
Jesus Kristus sto opp fra de døde og viste seg for sine disipler og mange andre (se 1 Kor 15,3 ff.). Han lovet å sende talsmannen, sannhetens Ånd, som skulle være hos dem for evig (Joh 14,16). Han skulle også lære dem alle ting, og minne dem om alt det som Jesus hadde sagt (Joh 14,26). Den Hellige Ånd skulle også overbevise verden om synd, om rettferdighet og om dom (Joh 16,8).
Ikke bare Jesu død og oppstandelse er forutsagt i Det gamle testamentet, også misjonen har sitt grunnlag i Skriften (se Jes 2,3!). Misjonsoppdraget ble først gitt til disiplene og beskrives som forlengelsen av Jesu egen tjeneste. Den skal skje i Jesu navn – på vegne av ham – på grunnlag av den frelsesgjerning som han har utført. I Apostlenes gjerninger leser vi hvordan all misjonstjeneste – forkynnelse, lære, undergjerninger og dåp – skjer i Jesu navn (se Apgj 2,38; 3,6; 8,12,16; 10,48).
Forkynneroppdraget er også gitt til oss som lever i dag. Det skal forkynnes til omvendelse. «Omvendelse» består av to ledd: anger og tro, sier Pontoppidan og fortsetter: «Anger og bedrøvelse er å lære og kjenne våre naturlige fordervelser, de synder vi har gjort og gjør. Det er både å føle smerte over dem og hate dem. Under denne følelse av egen nød, oppstår troens lengsel ved evangeliet etter Guds nåde i Kristus. Denne tro strekker seg etter Frelseren og griper hans dyre løsepenge og fortjeneste med stort begjær som eneste grunn til salighet».
Også syndenes forlatelse skal forkynnes. Det er bare Gud som kan tilgi synd. «Syndenes forlatelse» vil si at Gud tar bort og sletter ut syndens skyld og straff. - Alle som omvender seg og tror på Jesus Kristus, får forlatelse for sine synder og Jesu Kristi rettferdighet som gjelder for Gud. Apostelen Paulus sier: «Derfor skal dere vite, brødre, at ved ham forkynnes syndenes forlatelse for dere. Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror» ( Apgj 13,38-39). Og Luther sier at hvor syndenes forlatelse er, der er liv og salighet.
Dette budskapet er for alle mennesker, ikke bare for hedninger, men også for jøder.
Dessverre ser det ut til at få har bruk for dette herlige budskap om frelse og evig liv, også i vårt land. Materialisme og ulike åndsretninger opptar og forfører mange sjeler til en evig fortapelse uten håp om frelse. Derfor har enhver troende en stor oppgave med å peke på Jesus, verdens eneste håp, for en menneskehet som er forblindet av «denne verdens gud», og som ikke ser sin nød og sanne stilling. Om vi ikke føler at vi makter så mye, så kan vi alle være med i vitnetjeneste, i bønn og offer, og synge:
Min Jesus, du er såret for mine synder så,
Jeg burde have båret den straff som på deg lå.
Se hit, her står jeg arme fordømt til vredens ris,
deg over meg forbarme, ditt nådeglimt meg vis!
Jeg takker deg av hjerte, av ganske sinn og sjel,
min Frelser, for din smerte, du ville meg så vel!
La meg, o Jesus Kriste, ved troen holde meg,
når øynene vil briste, da la meg dø i deg!
(Nr. 569 i den gamle Sangboka)
Kommentarer
Legg inn en kommentar