Finnes det støtte for disse dager i Bibelen?
Forord: Denne artikkelen er oversatt fra engelsk hvor den engelske “King James Bible” er kilde for bibelsitater og vil derfor avvike noe fra den norske Bibel hvor Bibelselskapets 1930 oversettelse er brukt. Med referanse til spørsmål # 7 nedenfor så er det et par avvik hvor den norske Bibelen sier “tre dager efter”, istedenfor “på den tredje dagen” som andre steder og hvor den engelske King James sier “the third day”, så jeg har inkludert den engelske teksten for klarhetens skyld. Der den engelske teksten sier “etter tre dager” bruker den norske “tre dager efter”. Jeg inkluderte den engelske teksten ved et par andre vers også. Det at den norske og engelske Bibel oversetter samme grunntekst på to forskjellige måter i versene nevnt under # 7 validerer enda mer synspunktet i siste avsnitt under spørsmål # 7. Har av samme grunn inkludert engelsk tekst under spørsmål # 16 og i punkt 3 under # 17.
Tre hjørnesteiner av historiske bibelske sannheter har formet kristendommen fra begynnelsen. Det er jomfrufødselen, korsfestelsen og oppstandelsen av Jesus Kristus. Disse fremtredende pilarene binder Jesus Kristus til de Messianske løftene som en finner i Moseloven, Profetene og Salmene. To andre hjørnesteiner har vært like viktige: Kristus kroppslige opptagelse til himmelen og løftet om å komme tilbake for å gjenopprette kongedømmet til Israel (Apostelgjerningene 1, 6). Dette er uunnværlige sannheter i apostolisk kristendom.
I flere hundre år var disse hjørnesteiner uberørte fordi de var fundamentet som åpenbaringen av Jesus Kristus var bygd på. I tidsalderen med rasjonalisme begynte menneskelig fornuft fremfor tro å utfordre disse lenge bevarte hjørnesteiner overfor troen. Det faktum at humanistisk evolusjon var et biprodukt av rasjonalismens tidsalder hjalp nedbrytningen av disse hjørnesteiner av bibelske sannheter i sinnet til liberale kristne. Heldigvis fortsetter millioner av kristne å stå fast på den solide klippen av disse tidløse bibelske sannheter.
Tidsperioden for Jesu død og oppstandelse har vært fastsatt i flere hundre år, men har blitt gjenstand for endret syn de siste tiår. De første apostoliske kristne var forent i denne teologien slik at fredag korsfestelse og søndag oppstandelse var akseptert uten utfordringer. Romersk katolske kirke, protestanter og evangeliske kristne var alle enige i at Jesus var korsfestet på fredag og stod opp på søndag. Først i midten av 1800 årene ble denne tidsregningen utfordret. Guds Kirke (syvende dags), Guds Verdensvide Kirke (grunnlagt av Herbert W. Armstrong) og andre grupper splittet ut fra denne samt forskjellige andre menigheter hevder at korsfestelsen var på onsdag og oppstandelsen på lørdag.
Følgende artikler argumenterer for dette synet: The Bible Advocate Press of the Church of God (Seventh day), A Guide to the Gospels, skrevet av W. Graham Scroggie (1948) og The Resurrection Was Not on Sunday, av Herbert W. Armstrong, Ambassador College, 1972. Alle disse og andre lignende artikler som støttet dette synet ble skrevet i de siste 70+ årene.
Med en grundig gjennomgåelse av denne posisjonen reiser det seg mange spørsmål. I et forsøk på å finne svar på spørsmålet om tidsperioden for korsfestelsen og oppstandelsen så stiller jeg følgende 21 spørsmål til de som mener at onsdag er den korrekte dagen for korsfestelsen og at lørdag er dagen for oppstandelsen.
# 1: Uttrykket "tre dager og tre netter" blir totalt 72 timer og nevnes bare en gang i Bibelen i Matteus 12, 40 “For slik profeten Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.” Siden Bibelen sier "Etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort" (2. Korint 13, 1) som også er bevitnet i 5. Mosebok 19,15, Matteus 18, 16-20 og Johannes 5, 31-33 og 8,17 så kan man spørre seg; hvor er det andre eller tredje vitne til Matteus 12, 40? I en sak så vital i det teologiske landskapet til den kristne tro burde det ikke da være mer enn ett isolert vers som bruker frasen "tre dager og tre netter?"
# 2: Kan det være at uttrykket "tre dager og tre netter" var et hebraisk idiom hvor en fraksjon av en dag eller natt ble regnet som en hel dag eller natt? Et klart eksempel i bruken av dette hebraiske idiom finnes i 1.Samuel 30,12 hvor egypteren som hadde blitt etterlatt av sin amalekittiske mester hevdet at han “....hadde ikke smakt mat og ikke drukket vann i tre dager og tre netter.” At denne uttalelsen var et idiom belyses i neste vers hvor "tre dager og tre netter" plutselig blir til tre dager: “.....Jeg er en egyptisk gutt, tjener hos en amalekittisk mann; men min herre gikk fra mig her fordi jeg blev syk for tre dager siden.” (1. Samuel 30,13)
Ester 4,16 er et annet eksempel på bruk av idiomatisk uttrykk. I dette tilfelle reagerte Ester på det potensielle folkemordet av hennes folk og bønnfalt hebreerne at de ".....verken eter eller drikker noget i tre døgn, natt eller dag!....." hvoretter hun ville appellere til kongen om å spare folket hennes. I Ester 5, 1 kan vi lese dette: "På den tredje dag (av fasten) klædde Ester sig i kongelig skrud og stilte sig i den indre gård til kongens hus, midt for kongens hus...." (Ester 5, 1). Siden fasten krevde at ingen ".....eter eller drikker noget i tre døgn, natt eller dag!....." så skulle Ester ha ventet 72 timer før hun så kongen slik at det ville bli den fjerde dagen istedenfor den tredje som var tilfellet.
Hvis den hebraiske idiomatiske uttalelsen "tre dager og tre netter" er å forstå bokstavelig i Matteus 12, 40, hvordan kan det forenes med 1. Samuel 30, 12-13 og Ester 4,16 og 5,1 hvor det ikke inkluderte bokstavelige 72 timer?
# 3: Hvor er det historiske beviset for onsdag korsfestelse og lørdag oppstandelse? Siden fredag korsfestelse og søndag oppstandelse er etablert helt siden den nytestamentlige tidsalder, flere hundre år før den Romersk Katolske Kirke, så burde det være noen sterke historiske bevis for dette argumentet. Jeg kan ikke finne noe annet før 1840 og Syvendedags adventistene for dette synet og selv da er det ikke empatisk omfavnet.
I The First Apology of Justin, Ante Nicene Fathers, Vol. 1, side 186, så skriver Justin Martyr, en tidlig kirkefader (død år 165) at Jesus Kristus ble korsfestet på en fredag og stod opp fra de døde på søndag. Siden tidsperioden for korsfestelsen og oppstandelsen også påvirker andre sider av teologien, så er ikke dette av liten betydning for teologien. En lenge holdt apostolisk doktrine burde ikke bli forkastet til fordel for lette og forbigående grunner. (Efeserne 4,14 og Hebreerne 13, 9). Hvis det var en onsdag korsfestelse og lørdag oppstandelse så burde det være bevis for det blant de som levde i det første eller 2. århundret. Kan noen finne bevis for at dette var trodd på i den apostoliske tidsalderen for kristendommen?
Det er et lenge holdt premiss blant Bibelstudenter når det gjelder noe som sees på som "ny sannhet" som går omtrent slik: Hvis noe er sant, så er det ikke nytt, og hvis det er "nytt", så er det ikke sant. I Forkynneren 1, 10 kan vi lese: "Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss." Nesten 2000 år har gått siden korsfestelsen og oppstandelsen. Hvor er de historiske bevisene for onsdag korsfestelse og lørdag oppstandelse?
# 4: Hvis "tre dager og tre netter" i Matteus 12, 40 er et "tegn" på rettferdiggjøring av det messianske håpet om Jesus Kristus hvorfor nevner ikke Lukas "tre dager og tre netter" da han nevner de samme tingene i Lukas 11, 29-30? "Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn. For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt." Dette ville vært en perfekt mulighet for Jesus å inkludere "tre dager og tre netter" hvis det var et "tegn" ment å bekrefte Hans Messianske kall.
I Johannes 2, 18-19 hadde Jesus en annen mulighet til å benytte uttrykket "tre dager og tre netter", men gjorde det ikke. Hvorfor? Hvis dette uttrykket virkelig var krumtappen som beviste hvem Jesus var, hvorfor benyttet han seg da ikke av det denne gangen? Johannes 2, 18-19: “Da tok jødene til orde og sa til ham: Hvad for tegn viser du oss, siden du gjør dette? Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, og på tre dager skal jeg gjenreise det.” Hvor ble det av de "tre dager og tre netter" fra Matteus 12, 40?
# 5: I Matteus 4, 2 står det at Jesus fastet førti dager og førti netter: "Og da han hadde fastet firti dager og firti netter, blev han til sist hungrig." Markus 1, 13 og Lukas 4,2 skriver begge om den samme perioden av faste som førti dager. Hvis noen ønsker å holde seg til en absolutt bokstavelig 72 timers tolkning av Matteus 12, 40, hvorfor feilet da både Markus og Lukas å inkludere "førti netter" som Matteus gjorde? Kunne det være fordi Matteus som adresserte det hebraisktalende folk brukte et vanlig idiom som var kjent av sine lesere mens Markus og Lukas som begge gjorde sine skriv tilgjengelig for gresk språklige israelitter ikke fant det viktig å inkludere order "netter" i deres omtale av førti dager med faste?
# 6: Var beviset eller tegnet på Jesus som Messias tidsperioden om tre dager og tre netter eller var det hans oppstandelse fra de døde som var det store tegnet? Var det "tiden" tilbragt i graven eller "begivenheten" med selve oppstandelsen som var det store tegnet? Det virker som tilhengere av onsdag korsfestelse og lørdag oppstandelse fokuserer på tidsperioden som tegn mens Bibelen fokuserer på begivenheten av Jesu oppstandelse fra de døde. Uansett, uten oppstandelsen ville tidsperioden vært irrelevant. "...men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;......men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder....Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker." (1. Korinterbrev 15, vers 14, 17, 19)
# 7: Hvordan kan vi forsone uttrykket "tre dager efter" nevnt i evangeliene med hensyn til hvor lang tid Jesus var i graven med det andre uttrykket "på den tredje dagen" som også er nevnt i evangeliene? Hva er det? Stod Kristus opp fra de døde på den tredje dagen eller var oppstandelsen etter tre dager? Undersøk følgende skriftsteder som vektlegger at Kristus stod opp "på den tredje dagen."
Matteus 16, 21: “Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulde gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.”
Matteus 17, 23: “og de skal slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.”
Matteus 20, 19: “og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.”
Matteus 26, 61: “Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.”
Markus 9, 31: “for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter.”
Her inkluderer jeg engelske King James: “For he taught his disciples, and said unto them, The Son of man is delivered into the hands of men, and they shall kill him; and after that he is killed, he shall rise the third day.”
Markus 10, 34: “og de skal spotte ham og spytte på ham og hudstryke ham og slå ham ihjel, og tre dager efter skal han opstå.”
Igjen inkluderer jeg engelske King James: “And they shall mock him, and shall scourge him, and shall spit upon him, and shall kill him: and the third day he shall rise again.”
Markus 14, 58: “Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.”
Tar med engelske King James her også for nyansens skyld: “We heard him say, I will destroy this temple that is made with hands, and within three days I will build another made without hands.”
Markus 15, 29: “Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!”
Lukas 9, 22: “og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.”
Lukas 13, 32: “Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og fullfører helbredelser idag og imorgen, og på den tredje dag er jeg ved enden.”
Tar med engelsk King James her fordi jeg synes den uttrykker seg bedre hva som skjedde den tredje dagen; “And he said unto them, Go ye, and tell that fox, Behold, I cast out devils, and I do cures to day and to morrow, and the third day I shall be perfected.”
Lukas 18, 33: “og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.”
Lukas 24, 6-7: “Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!”
Lukas 24, 21: “Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.”
Lukas 24, 46: “Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag.”
Johannes 2, 19-20: “Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, og på tre dager skal jeg gjenreise det. Da sa jødene: I seks og firti år har det vært bygget på dette tempel, og du vil gjenreise det på tre dager?”
Apostelgjerningene 10, 40: “Ham opvakte Gud på den tredje dag, og gav ham å åpenbare sig.”
1. Korinterbrev 15, 4-5: “og at han blev begravet, og at han opstod på den tredje dag efter skriftene.”
Disse 17 referansene til den tredje dagen skulle være nok for å vise at kroppen til Herren Jesus Kristus var i graven med mindre enn de bokstavelige 72 timer som omfatter tre fulle dager. En slik tolkning av Matteus 12, 40 ville krevd at de skriftsteder som er referert til ovenfor hadde skrevet den fjerde dagen.
Del 2 av denne studien kommer på søndag.
Kommentarer
Legg inn en kommentar