Fredag korsfestelse og søndag oppstandelse - del 2 av 2

Av P54. 

Her kommer andre og siste del i studien om de tre dagene:

Det verset jeg finner i Strong's Concordance som bekrefter "tre dager og tre netter" eller "tre dager efter" er følgende:

Matteus 12, 40: Allerede nevnt

Matteus 27, 63: "Og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.”

Markus 8, 31: “Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.”

Er det mulig at uttrykkene "på den tredje dagen" og "tre dager efter" bokstavelig talt kan oversettes fra gresk på begge måter? Det ser ut som at den eneste måten uttrykket "tre dager efter" og "på den tredje dagen" kan bli forenet i evangeliene er at de to uttrykkene faktisk ikke er i konflikt med hverandre. Det faktum at "på den tredje dagen" nevnes mange flere ganger enn "tre dager efter" indikerer at førstnevnte og ikke sistnevnte har den største tyngde om det skal tas bokstavelig.

# 8: Hvis de "tre dager og tre netter" i Matteus 12, 40 er ment bokstavelig hvorfor kommanderte da yppersteprestene og fariseerne at graven skulle bevoktes inntil den tredje dag? Matteus 27, 62-64: "Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op. Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, for at ikke hans disipler skal komme og stjele ham...." Hvis Matteus 12, 40 er ment bokstavelig og at Jesus skulle være i graven 72 timer, ville da ikke vakten fått beskjed om å vokte graven inntil den fjerde dagen?

Siden begge uttrykk er brukt i den samme samtalen synes det å peke mot det faktum at "tre dager efter" er å forstå som ankomsten til den tredje dagen etter at Jesus var plassert i graven.

# 9: Hvorfor vektla de to disiplene på vei til Emmaus uttrykket "tredje dagen siden dette hendte" (Lukas 24, 21) istedenfor fem dager hvis Jesus skulle være i graven 72 timer? "Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det i dag den tredje dag siden dette skjedde" Hvis Jesus hadde vært i graven i 72 timer er det absolutt ingen mulighet for at disiplene hadde sagt "i dag (er det) den tredje dag siden dette skjedde."

# 10: Hvordan kan en onsdag korsfestelse bli forent med Markus 15, 42 som sier at Kristus var korsfestet på "beredelses-dagen" som er dagen før den ukentlige sabbat. Historisk sett så er fredag vært kjent som "beredelsesdagen." Grunnlaget for det kommer fra 2. Mosebok 16, 5 da en dobbel porsjon manna ville falle og bli plukket opp på den sjette dagen i forberedelse for den ukentlige sabbat: "Og på den sjette dag skal de lage til det som de har hatt med hjem, og det skal være dobbelt så meget som det de ellers sanker for hver dag."

Fortellingen i Markus 15, 42-43 peker klart til en fredag, beredelsesdagen, som dagen for korsfestelsen, etterfulgt av den tradisjonelle ukentlige sabbat på den syvende dag i uken: "Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten - kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme." Kroppen til Jesus Kristus var plassert i graven sent på ettermiddagen på fredag, beredelsesdagen. Dette var dag nummer 1. På hebraisk så er hver del av en dag regnet som en full dag. Sabbaten var dag nummer 2.

Det er en 12 timers tidsperiode mellom sabbatens slutt og tidlig morgengry den første dagen i uka. En eller annen gang i denne første 12 timers perioden på den første dag i uken stod Jesus  Kristus opp fra de døde. Igjen, enhver del av en dag på den hebraiske regnemåten teller som en full dag. Dette markerer den tredje dagen som gjentatte ganger nevnes i evangeliene.

# 11: Lukas 23, 54-56 omhandler at Josef av Arimatea tar hånd om kroppen til Jesus Kristus; "Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til. Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt. Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud." Hva kan vi lære fra Lukas evangeliet?

1) Beredelses-dagen kommer umiddelbart foran den ukentlige sabbat og gjør det til en fredag.

2) At dette var den ukentlige sabbat og ikke en årlig høytidssabbat vises av det faktum at kvinnene "sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud." Den eneste sabbatsdagen loven krevde fullstendig hvile var den ukentlige sabbat og den årlige soningsdagen, også kalt sabbat. (3. Mosebok 23, 26-32).

Hvis korsfestelsen skjedde på en onsdag, ville ikke sabbaten i Lukas 23, 56 ha falt på en torsdag?

# 12: Vil vitnesbyrdet i Johannes 19, 31 støtte fredag korsfestelsen i Markus og Lukas? "Det var beredelses-dagen; forat nu legemene ikke skulde bli hengende på korset sabbaten over - for denne sabbatsdag var stor - bad jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt sønder og legemene tatt ned." Hva kan vi lære av Johannes 19,31?

1) Vi lærer at Jesus Kristus var korsfestet på en fredag, beredelses-dagen, og at hans kropp var plassert på korset den dagen.

2) Vi lærer at dagen som fulgte var den ukentlige sabbat.

3) Vi lærer at den ukentlige sabbat var kalt en "stor sabbatsdag" fordi det var den første dagen i de Usyrede Brøds Høytid.

4) Vi lærer at i året for Kristus korsfestelse så falt Påske (Passover) på fredag (beredelsesdagen som kommer foran Sabbaten).

Vi kan klart se at vitnesbyrdene i Markus 15, 42, Lukas 23, 54 og Johannes 19, 31 alle peker mot en fredag korsfestelse.

# 13: Uttrykket "beredelse" (paraskeue) brukes som en teknisk betegnelse for "fredag" i Matteus 27, 62, Lukas 23, 54 og Johannes 19, 42. Hvorfor vil ikke da fredag være beredelsesdagen i Johannes 19, 31?

# 14: Hvorfor har fredag, den sjette dagen i uken, alltid blitt kalt "beredelses - dagen" eller dagen som umiddelbart kom foran den ukentlige sabbat? Historisk sett fra de tidligste tider i kristendommen så var ikke den sjette dagen nummerert som de andre dagene i uken var. Fredag var paraskeue, beredelsesdagen. Didache, (læren til de tolv apostlene, datert mellom AD 70 og 120) ber kristne om å faste på "den fjerde dagen og beredelsesdagen" (8:1) Den fjerde dagen vil bli onsdag og beredelsesdagen fredag.

# 15: Var beredelsesdagen før stor sabbatsdag i Johannes 19,14 umiskjennelig forbundet med fredag, dagen før den ukentlige sabbat (Markus 15, 42, Matteus 27, 62 og Lukas 23, 54)?

# 16: I Hans Lov forordnet Jehova at kornbåndet skulle svinges “dagen etter sabbaten” (3. Mosebok 23, 11) “Og han skal svinge kornbåndet for Herrens åsyn, forat Herren kan ha velbehag i eder; dagen efter sabbaten skal presten svinge det.” Hva kan vi med en nøye studie lære av 3. Mosebok 23, 4-11?

For ordens skyld inkluderer jeg her hva det står i den engelske “King James Bible”: “And he shall wave the sheaf before the LORD, to be accepted for you: on the morrow after the sabbath the priest shall wave it.” (Morrow er gammelt engelsk ord for morgen).

1) Vi lærer at på den fjortende dagen i den første måneden (Abib) så var det tiden for Påske (Passover). Det betyr at Påske feires på den fjortende dagen av Abib, uansett hvilken ukedag den faller på.

2) Med start på den femtende dagen av Abib skal det være en syv dagers feiring av Usyrede Brøds Høytid.

3) Israelittene er befalt å ha en “hellig sammenkomst” på den første og siste dagen av Usyrede Brøds Høytid.

4) I løpet av uken for Usyrede Brøds Høytid så skulle presten svinge et kornbånd av bygg på den dagen som etterfulgte den ukentlige sabbat. Dette ville bety at kornbåndet ble svingt på en søndag, den første dag i uken, eller dagen (morrow) som etterfulgte den ukentlige sabbat. “And he shall wave the sheaf before the LORD, to be accepted for you: on the morrow after the sabbath the priest shall wave it.” (3. Mosebok 23, 11).

5) Vi lærer at søndag, den første dag i uken og dagen som etterfulgte den ukentlige sabbat, var bestemt å være den evigvarende dagen for presten å svinge kornbåndet i uken for Usyrede Brøds Høytid.

# 17: Hvordan kan vi være sikker på at sabbaten i 3. Mosebok 23, 11 er en ukentlig sabbat og ikke en årlig høytidssabbat? Vi kan fastslå det av følgende grunner:

1) Vi kan være sikker på at sabbaten i 3. Mosebok 23, 11 er en ukentlig sabbat fordi grunnteksten er # 7676 (Strong's Concordance, shabbat, den ukentlige sabbaten som ikke skal forveksles med grunntekst # 7677, shabbathown, en sabbatisme eller spesiell høytid, hvile, sabbat).

2) Den eneste årlige sabbat eller høytidssabbat i GT finnes i 3. Mosebok 23, 24 og 23, 39. Soningsdagen (3. Mosebok 23, 24) og den første og siste dagen av Løvhyttefesten (3.Mosebok 23, 39) kalles sabbater (Shabbathowns, grunntekst # 7677 i Strong’s) til forskjell til den ukentlige sabbat i resten av GT som alltid operer med # 7676, shabbath. Sabbatene i Johannes 19, 31, Markus 15, 42 og Lukas 23, 54 var alle ukentlige og ikke årlige høytid/fest sabbater som i 3. Mosebok 23, 39).

3) At sabbaten i 3. Mosebok 23, 11 var en ukentlig sabbat som falt i løpet av uken for de Usyrede Brøds Høytid kan bekreftes ved nøye studie av 3. Mosebok 23, 15. Nedtellingen for Pinse (Pentecost) (Ukenes fest eller Førstegrødens fest) skulle begynne “Fra dagen efter sabbaten, fra den dag I bærer frem svinge-kornbåndet, skal I telle fulle syv uker.” 

Engelsk King James Bible: “And ye shall count unto you from the morrow after the sabbath, from the day that ye brought the sheaf of the wave offering; seven sabbaths shall be complete.” 

Syv sabbater skulle komplettere nedtellingen, det vil si 49 dager. Pinse (pentecost, som betyr femti) kom på den femtiende dagen eller dagen som kom etter syv komplette uker eller 49 dager. Det er ingen mulighet for at sabbaten i 3. Mosebok 23. 11 er en årlig fest/høytid sabbat samtidig som begynnelsen for nedtellingen for Ukenes Høytid som i 5. Mosebok 16, 9-10 eller som Pinse eller Kornhøstens Høitid eller Frukthøstens Høitid som nevnt i 2. Mosebok 23, 14-16.

4) Grunnen til at den ukentlige sabbat i Johannes 19, 31 kalles en “stor sabbatsdag” (engelsk: “high day”) er fordi den første dagen av de Usyrede Brøds Høytid, en dag for hellig sammenkomst (3. Mosebok 23, 7-8) falt på den ukentlige sabbaten i det året Kristus ble korsfestet.

# 18: Profeten Hosea proklamerte den fremtidige oppstandelsen av Jesus Kristus fra de døde da han sa: “Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har sønderrevet, men han vil også læge oss; han slo, men han vil også forbinde oss. Han vil gjøre oss levende efter to dager; på den tredje dag vil han opreise oss, og vi skal leve for hans åsyn.” (Hosea 6, 1-2). Teologer har gjennom historien tolket dette verset som oppstandelsen til Kristus. Uttrykket “.....på den tredje dag vil han opreise oss….” har blitt tolket til å mene at Kristus ville bli oppreist på den tredje dagen. Ikke mindre enn 18 skriftsteder i det NT bekrefter at Jesus Kristus stod opp fra de døde på den tredje dagen.

Finnes det noen bibelske grunner til å så tvil om denne tolkningen?

# 19: Ville en lørdag oppstandelse være konsistent med den historiske bibelske sabbat og kravet om hvile på den dagen? Høres det rimelig ut at den ukentlige sabbatshvilen skulle være en dag hvor den største handling i hele skapelsen, oppstandelsen av Jesus Kristus fra de døde, skulle skje?

# 20: Hvis korsfestelsen skjedde på en onsdag, hvorfor ville da kvinnene i Lukas 23, 54-56 vente helt til den ukentlige sabbat var over (Markus 16, 1) før de skulle salve kroppen til Kristus med urter og salver? Hvis korsfestelsen skjedde på onsdag ville de ha ventet til kroppen, under normale omstendigheter, allerede ville gått i oppløsning (Johannes 11, 39).

Hvis korsfestelsen derimot skjedde på en fredag, så vil fortellingen i Lukas 23, 54-56 følge en logisk sekvens. På kvelden til Påske, (Passover), som falt på fredag, ville de gått til graven for å se kroppen (Lukas 23, 55). De ville så gått tilbake og preparert urter og salver for kroppen til Jesus mens beredelsesdagen kom til sin ende.

Deretter begynte den ukentlige sabbat hvor de holdt seg i ro etter lovens krav (Lukas 23, 56). Tolv timer ville ha separert slutten av sabbaten fra den “tidlige morgen” den første dagen i uken (søndag). Da kvinnene kom til graven denne tidlige morgen fant de at Jesus allerede hadde stått opp av graven. Dermed ville oppstandelsen ha skjedd på søndag, eller “the morrow after the sabbath” (dagen etter sabbaten) som er konsistent med mønsteret i 3. Mosebok 23, 11.

# 21: Hvis loven om vitner (“Ved to og tre vidners ord skal hver sak stå fast” - 2. Korinterbrev 13, 1)  tilsidesettes med hensyn til Matteus 12, 40, hva vil de ytterste konsekvensene være? Hvor mange falske doktriner har ikke blitt kunngjort på basis av å ta et vers fra Skriften og bruke det til å bygge en ny doktrine? 

Vi lever i en generasjon hvor alle landemerker satt av våre Kristne Fedre har blitt plukket fra hverandre. Tidsperioden for korsfestelsen og oppstandelsen er intet unntak. I mer enn 1500 år så har tiden for korsfestelsen og oppstandelsen gått uten motsigelser. Først i de tidlige 1800 årene ble disse landemerker utfordret med forslaget at det skjedde henholdsvis på onsdag og lørdag. Vi holder med alle resten av kristne som holder fast på at korsfestelsen skjedde på en fredag og oppstandelsen på en søndag. Forankret i Skriften ønsker vi å være uredde når det gjelder å fjerne kjetteri fra Jesu Kristi menighet.

Noen ord til slutt. Etter å ha lest dette tenker du kanskje at det er en søndagstro kristen som har forfattet dette, men det er faktisk en pastor i en liten lokal menighet i USA som har skrevet dette og menigheten samles på sabbaten, altså lørdag. En annen ting som kan nevnes er at omskjæringen av gutter skulle skje på den åttende dagen (1. Mosebok 17, 12). (Det hevdes at da er K-vitamin innholdet i blodet på det høyeste nivået som da minsker blødningen). Tallet åtte er også symbolsk for ny begynnelse og ved utgytelsen av DHÅ ved pinse (søndag) så kom en ny begynnelse, omskjæring av hjertet ved DHÅ. Søndag er også åttende dagen, Jesus stod opp fra de døde den dagen og ble den førstefødte av de døde (Åpenbaringen 1, 5).

Åttende dagen og søndag er således veldig viktige dager. I GT skulle omskjæring av guttebarn skje på den åttende dagen og det var tegnet på pakten Gud gjorde med Abraham og hans etterkommere. Svingning av kornbåndet skulle skje dagen etter den ukentlige sabbaten, den åttende dagen, altså søndag, i uken for Usyrede Brøds Høytid og symboliserte at Israel ga den første og beste av høsten til Gud (førstegrøden) og den påfølgende aksept av ham. Det er akkurat denne symbolikken Jesus oppfylte! Slik er Jesus også det beste offer og førstegrøden og måtte aksepteres av Faderen før disiplene kunne røre ham etter oppstandelsen (Johannes 20, 17). 

Slik som svingningen av kornbåndet alltid falt på en søndag i GT så faller 1. pinsedag også alltid på en søndag fordi tellingen tar utgangspunkt i dagen før svingningen av kornbåndet, som var den ukentlige sabbat, og 50 dager fremover. Det var denne dagen disiplene satt samlet og DHÅ kom over dem. Tegnet som Jesus ga for at han var Messias var hans oppstandelse den tredje dag og det var samme dag som utgytelsen av DHÅ skjedde, på en søndag. Det var dagen menigheten i den nye pakt startet og oppfyllelsen av de seremonielle lover i GT som pekte mot Jesus Kristus. Det burde være vektige grunner til å forstå hvorfor søndag er en viktig dag i kristendommen og at det ikke har noe med soltilbedelse å gjøre. Det er selve minnedagen for Jesu oppstandelse og DHÅ komme.