Gjennom disse ord vil salmisten oppmuntre Guds folk til å fatte mot. Der kommer tider for den troende da motløshet og forsakthet betar ham i den grad at alt synes så mørkt og stengt. Da man med David må si: «Jeg er i trengsel, mitt liv svinner bort med sorg og mine år med sukk. Jeg er blitt til spott for mine naboer. Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.»
Men Gud, den allmektige kommer til deg, kjære sjel og sier her i ordet: «Vær ved godt mot, ditt hjerte være sterkt, du som venter på Herren.»
Å gi seg over og gi opp, det er en slett utvei. Å si: Det nytter ikke - det er dårens tale.
Men å ta Guds ord til hjerte, det gir kraft og styrke på ny. Det gjorde kong David. Mangen gang så det forferdelig mørkt ut for ham. Det var treske anslag mot ham, selv hans nærmeste sviktet. Hans egen sønn bedro ham og skaffet ham ubeskrivelige sorger. Og da budet kom og fortalte at sønnen var fallen, brast den store konge i gråt og hulket ut sin sorg og smerte i disse gripende ord: «Absalon, min sønn, min sønn, gi jeg var død i ditt sted.»
Du har også hatt eller har dine mange sorger og ditt besvær. Men «vær ved godt mot.» Herren lever. Han har ikke glemt deg. Han vil dra omsorg for deg.
Vær derfor frimodig. Frykt ikke. Stol på Herren gjennom alle ting og han skal utfri deg av alle dine trengsler. Amen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar