Misunnelse

Av Odd Handal

«Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa: Disse siste har bare vært her én time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.» Matt. 20, 11-12.

Misunnelse er en velkjent foreteelse, dessverre. Misunnelsen grunner seg på at vi er forskjellige av natur og i utdannelse. Noen når langt, andre kommer mindre frem. Noen har evnen til å samle mennesker om seg - andre synes det går mer enn trått med dette å få kontakt med andre. Noen blir mottatt med åpne armer overalt - andre blir gående nokså ensomme det meste av sitt liv. Noen synes å få gjort all verden - andre synes at det som de steller med ikke engang er verdt å nevne.

Vi er forskjellige - og vi skal understreke det, fordi det er en skaperordning. Som der ikke er to blomster som er ens i denne mangfoldighet av farger og utforming, så er der heller ikke to mennesker i denne millionvrimmelen som er akkurat like - Slik har Gud i sin visdom ordnet dette.

Derfor er det første vi skal lære å takke for at vi har fått akkurat de evner og anlegg som vi nå har.

Ja, vi har fått dem. Det er virkelig en gave som Gud i sin kjærlighet har gitt oss alle. Tenk nå først over det du som synes at din utrustning er så sørgelig liten. Nettopp det som du har fått er som den lille blomsten i bedet som skaper nyansen - og rikdommen i fargesymfonien. Ingen er så liten - så puslete - så ussel at ikke Guds tanke har tenkt det - og skapt det for sitt rike. Men tenk også på det du som har lett for å dra sammenligningen med andre, fordi du synes at du stikker litt foran de fleste. Det er mulig at dine gaver er mer iøynefallende enn mange andres. Men du synkverves vel ikke av disse evner, slik at du ikke formår å se hvordan det lyser og varmer i Guds rike fra de mange ukjente og unevnte? Og har du selv takket for hva du har fått til dagens gjerning?

Men så har Gud også skapt oss slik - og nettopp slik - forat hele vår personlighet skal stilles til rådighet for Gud. Alt det Gud har skapt sikter på Guds rike. Når der i lignelsen tales om at husbonden gikk til torget til flere tider på dagen - ja endog i den 11. time - så er det et uttrykk for at kallet til arbeid gjelder alle - og hver trevl av personlighet hos hver eneste en av dem.

Så altkrevende er Guds krav og Guds kall - og så meget har Gud tenkt om hver eneste av oss. Vi har alle fått dette kall til å bli med i Guds rikes store vingårdsarbeid. Og la oss gjenta - vi er kalt til dette arbeid, - denne tjeneste - akkurat slik som vi er - hver eneste av oss - og hver eneste en på samme nivå. - På denne måte vil Gud tømre sitt rike.

Tenk hvilken nåde det er av Gud
at vi får være hans sendebud.