Nåden strekker til

Av Konrad Ringnes

«Men der synden ble stor, ble nåden enda større!»

Rom 5,20

I Det nye testamente møter vi sannheten om Guds nåde i Jesus Kristus. Og ved ham blir den oss til del. Av nåde er vi frelst, ved tro, og det ikke av oss selv, det er en Guds gave.

Vi trenger alle Guds nåde i livets forskjellige sammenhenger. Paulus fikk en rik opplevelse av Guds underfulle nåde. I 2 Kor 12 forteller han om store åndelige opplevelser, syner og åpenbaringer. Men han forteller også om en torn i legemet. Om vi ikke med sikkerhet kan si hva tornen var, forteller Paulus at grunnen til denne var at han ikke skulle opphøye seg selv. Paulus bad om å bli kvitt den ubehagelige tornen. Ja, tre ganger bad han Herren om at den måtte bli tatt fra ham. Herren svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»

Det kan være så mange slags torner. De er stikkende og ubehagelige, og ikke minst uforståelige. Men alltid gjelder Jesu ord om at hans nåde er nok for oss. Det er noe personlig. Det er for deg!

Det var Jesus som kom med nåden. Kvinnen som var grepet i synd, stod anklaget og ventet på sin dom. Hun fikk møte Jesu nåde: «Heller ikke jeg fordømmer deg!» Der synden ble stor, ble nåden enda større.

Nåden er ofte omtalt i Guds ord. Det sies at i Det nye testamente er ordet nåde nevnt 150 ganger. Hvor rik denne nåde er, forstår vi når vi leser Guds ord: «Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde.»

Nåde nok! Det er godt at nåden strekker til. Vi kan ikke være den foruten. Den er ny hver morgen og er en bærende og bevarende kraft.

Vi tror at Jesus kommer igjen for å hente dem som venter på ham. Også da strekker nåden til for dem som lever i den. Skriften sier: «Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg.»