«Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.» Romerne 14,8.
Å bli en kristen innebærer ikke bare visse forandringer i vårt livssyn og livsstil. Det er noe helt nytt som blir skapt. En helt ny dimensjon vi føres inn i, noe vi før ikke visste eksisterte.
Før levde vi for oss selv, men nå har vårt liv fått et nytt sentrum, den Herre Jesus Kristus. Å leve som en kristen er det samme som å leve for Kristus. Slik legger Ordet det klart fram for oss i dag. Dette er ikke bare et fromt andaktsord for vår tanke, det skulle få praktiske konsekvenser. Om vi hører Herren til, da stiller vi oss til hans disposisjon. Det høres kanskje enkelt og greit ut, men tenk hvilken revolusjon det innebærer i vår måte å leve på.
Å leve for Herren er først og fremst knyttet til vår hverdag, for det er der vi lever det meste av vårt liv. Å bare gi Gud sektorer av vårt liv i form av frammøte til gudstjenester og andaktsstunder, er ikke tilfredsstillende verken for Gud eller oss. Det kan endog bli et surrogat for en virkelig overgivelse til å «leve for Herren».
Overgivelse betyr at Herren får bestemme over vårt hele liv. Det blir hans vilje vi søker klarhet over og handler etter. Denne helovergivelse til Herren er nøkkelen til et normalt kristenliv, som vil være like velsignelsesrikt som det er kampfullt.
Tenk hva det betyr for Guds menighet når lemmene er disponible for ham som er hodet! Da blir Guds folk engasjert i det som ligger Gud på hjerte, å lyse på frelsens vei i en mørk verden.
Når vi lever for oss selv, blir vi opptatt med våre egne tanker og meninger. Resultatet blir at vi bruker oppmerksomhet, tid og krefter på spørsmål av mindre betydning. I romermenigheten var det diskusjon om hva en kristen kunne spise, eller hvilke dager som var mer hellige enn andre. Ut fra ulike syn på slike ting dømte de hverandre. Det er i denne sammenheng vi blir minnet om vårt livskall. I lys av at vi i liv og død hører Herren til, svinner mye av det som opptar oss, bort som de bagateller de virkelig er. Så er vi fri til å konsentrere oss om det ene, - vi hører Herren til, i liv, og da også i død.
Kommentarer
Legg inn en kommentar