Dere er jo født på ny, ikke i kraft av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds levende ord som er og blir. For alt det som lever, er som gress, og all dets prakt som markens blomst. Gresset visner, og blomsten faller av, men Herrens ord varer til evig tid. Dette er det ord som er forkynt for dere i evangeliet. (1 Pet 1, 23-25)
Alt kjød er som gress, sier apostelen Peter, og minner om en viktig sannhet i Bibelen (Salm 90, 5-6; 102, 12; Jes 40, 6-8). Det betyr at menneskelivet og det som hører med til det, er forgjengelig. All menneskelære og alt som tilhører mennesket vil svinne bort som gresset på marken.
Dette minner oss for det første om at vårt liv på jorden er kort, og kan snart ta slutt. Det gjelder å bruke sine dager rett, i samsvar med Guds vilje, og med evigheten for øye. Og alt det vi mennesker kan produsere og utvikle, hører med til det som er forgjengelig. Vår eiendom og rikdom må vi forlate en dag. Og alle tanker som mennesker er så opptatt av, all modernitet som framheves som det beste av alt, ser helt annerledes ut i Guds øyne. Den som ikke har noe annet igjen når livet er slutt, blir evig fattig.
Samtidig stadfester apostelen at Guds Ord er av en helt annen kvalitet. For det blir værende til evig tid.
Det er et guddommelig evangelium vi har. For hva for ord kan vel bli stående til evig tid? Det kan bare Guds ord - så mektig til å overbevise, gjenføde og trøste, holde oppe og helliggjøre.
Vi har et uforandret evangelium, som ikke er som grønt gress i dag, og tørt høy i morgen. Det er en vedvarende sannhet fra den uforgjengelige Gud. Meninger kan skifte, men den sannhet som er stadfestet av Gud, er like uforanderlig som han selv er som har sagt det.
Vi har et evangelium som vi kan glede oss ved, og som vi trygt kan stole på.
Guds ord det er vårt arvegods, det våre barns skal være.
Gud gi oss i vår grav den ros: Vi holdt det høyt i ære!
Det er vår hjelp i nød, vår trøst i liv og død.
O Gud, hvordan det går, la dog mens verden står,
det i vår ætt nedarves!
Gud gi oss i vår grav den ros: Vi holdt det høyt i ære!
Det er vår hjelp i nød, vår trøst i liv og død.
O Gud, hvordan det går, la dog mens verden står,
det i vår ætt nedarves!
Kommentarer
Legg inn en kommentar