Han har ikke latt meg alene

Av H. E. Wisløff

Han har ikke latt meg alene. Joh. 8, 29

Ensomheten kan være svær å bære. Men det er tider da vi må igjennom den.

I store, avgjørende timer blir vi ofte alene. Andre kan følge oss langt, men de må vente utenfor døren.

Alene må vi gjennom den trange port. I flokk kommer vi ikke gjennom den. I avgjørelsens time blir det å være alene med Gud.

Alene må vi kjempe vår lønnkammerkamp. Andre kan be for oss utenfor døren, men alene må vi stå for Gud og for hans vilje og kall.

Alene må vi inn i ildprøven, lutres i trengsler og sykdom. Andre kan sitte ved sengen og prøve å lindre smertene, men i selve ildprøven er vi alene.

Alene må vi inn i dødens dal. Andre kan følge like til porten, men alene må vi dø.

Og dog:

Han har ikke latt meg alene. Ingen dør kan stenge ham ute. «Jesus sitter ved mitt leie, han har tid når andre går.»

Hvor Jesus er, der er Guds fred. Der er kraft for den kraftløse, hjelp for den hjelpeløse, trøst for den som sørger, og fremtid for den som synes alt er håpløst.

Gud være takk: Han har ikke latt meg alene.