«Hils Maria som har arbeidet meget for eder.» Rom. 16, 6
Det er en god del som bærer navnet Maria i Det nye testamente, og noen av dem har fått ganske stor omtale. Men det er en av dem som bare er nevnt en eneste gang. Det er Maria i Rom. Paulus skriver en hilsen til henne i sitt brev til menigheten der, og han sier at hun har arbeidet meget for dem.
Det er ikke sikkert alle i menigheten var klar over hvem hun var engang, for det er ikke alle som blir så godt kjent, selv om de arbeider meget. Det er dem som arbeider i det stille og skjulte, uten noen som helst form for anerkjennelse. Og det er lite sannsynlig at hun var blitt valgt til sitt arbeid, denne Maria. En del mennesker må visst velges til et eller annet for å gjøre noe, og det er ikke sikkert de gjør det da heller, men det skulle ikke være nødvendig å velges til en tjeneste i Guds rike. Her er det så mye å gjøre at alle finner noe å ta fatt i.
Kanskje det til og med var dem som mente at Paulus gikk litt for langt nå. De visste nok hvem denne Maria var, men hun var jo egentlig ikke noen betydelig personlighet. Ikke hadde hun lederegenskaper, og aldri hadde hun gjort seg bemerket på den måten som folk gjerne gir seg til kjenne på. Var det ikke litt drøyt av den store apostelen å nevne henne slik i brevet? Tenk om hun ble hovmodig av det!
Det var ingen fare for det. Apostelen visste hva han gjorde. Han kjente den lille Maria og var klar over at hun så alt som nåde fra Gud. Hun fortjente en hilsen og fikk den.
Det er kanskje andre Maria-er som burde oppmuntres iblant også. De kan nok trenge en hilsen, selv om de ikke akkurat ber om det.
Kommentarer
Legg inn en kommentar