Livets evige rytme

Av Fred. Tybring

Ti av ham og ved ham er alle ting. Rom. 11, 36.

Menneskene har fra tidenes morgen grublet over tilværelsens gåter. De studerer med tidens mest moderne apparater på universet. Men tross alt kan de ikke løse sitt eget livs gåte.

Du står ved havet en dag. Det er skyllet en konkylie i land. Du tar den opp og ser med forundring på dens snodde ganger. Du legger den til øret. Har du hørt den evige susen derinnefra, som fra fjerne, ukjente verdener! Du ser utover. Der kommer de lange bårer, en etter en og knuses med taktfaste slag mot sanden. Det er som en evig rytme som toner deg i møte.

Da aner du hvem Gud er. Av ham er det til alt sammen. På hans mektige ord - oppstod det alt. Han dannet også oss. I sitt eget bilde.

Men da bøyde du deg i kne for ham. Uverdig følte du deg, du bekjente det for ham. Da var det opplevelsen skjedde. Han tok bort det som skilte, han kalte deg med ditt navn. - Og siden! Du vet det. Alt hva du er, din vilje, din lyst, din lengsel fylte han med liv fra seg. Intet uten ham, hans ånd, hans nåde, hans kjærlighet. Men ennå lenger ute på det evige livs hav, så langt du kan øyne, hans kjærlighets båreslag mot ditt livs kyst.

Da vet du, evigheten hører deg til. Og det synger i ditt indre - av ham - ved ham - til ham ditt livs evige rytme. Kjenner du den i dag?

Hellig, hellig, hellig,
Herre Gud allmektig
jord og hav og himmel
Se alt skal prise deg

Hellig, hellig, hellig,
nådefull og prektig
fader, sønn og ånd,
all ære være deg.