«Derfor bestreber jeg meg på alltid å ha ren samvittighet for Gud og mennesker.» Apg 24:16
En av de mange måter Gud har åpenbart seg for oss, er gjennom samvittigheten. Samvittigheten er blitt beskrevet som sjelens lys. Selv om den er formørket av synd, kan den likevel skille mellom godt og ondt og kjenne Guds hellighet. Men hva får varsellampen til å blinke inni meg når jeg gjør noe galt?
Samvittigheten kan være vår beste rådgiver og lærer. Den kan være vår mest trofaste venn, men også vår verste fiende når vi gjør synd. Det finns overhode ingen verre avstraffelse eller påskjønnelse enn den samvittigheten kan gi. I Skriften står det: «Menneskets ånd er en Herrens lampe.» (Ordspråkene 20:27). Samvittigheten er altså Guds lys inni oss. I sin «Kritikk av den sunne fornuft» sa Immanuel Kant at det var to ting som fylte ham med ærefrykt. Det var den stjerneklare himmelen og samvittigheten i våre hjerter.
Samvittigheten med dets ulike grader av følsomhet bærer vitnesbyrdet om Gud. Den finnes inni oss og gjenspeiler Gud i menneskets sjel. Uten samvittighet ville vi ha vært som et skip til havs uten ror og som en retningsstyrt rakett uten et styringssystem.
Den berømte, irske forfatteren, George Bernard Shaw, har sagt: «Vær våken og lev et rent liv, for du er selv det vinduet du ser verden igjennom.» Benjamin Franklin sa: «Hold samvittigheten ren, og du fjerner frykten.» Hvis samvittigheten er så avgjørende for disse verdslige forfatterne, hvor mye mer skulle ikke kristne strebe etter «alltid å ha en ren samvittighet for Gud og mennesker?» Vår samvittighet kan bli renset hvis vi lar Guds eget ord, Bibelen, opplyse oss.
Kommentarer
Legg inn en kommentar