Moskva påstår at Vesten søker en fortsatt «koloniserende» rolle eller verdenshegemoni. Det tror jeg ikke på, men at de av USA lenge førte regimeskiftekriger, knapt til noen nytte, de vil neppe tillates å fortsette etter denne Ukraina-tragedien. Sannsynligheten for meg synes å være at USA for siste gang har trukket slike katastrofale veksler på Nato og et EU i solnedgang, som har mer enn nok med å redde seg selv fra innvandrer-invasjonen. Frankrike er allerede i en krigstilstand og i ferd med å bukke under for udugelige, feige ledere. I fremtiden kan Ukraina-krisen bli til et slags tidsskille, for den globale utviklingen. Verden blir neppe den samme igjen, ei heller til de grader lenger USA-dominert; det landet er nå mest opptatt av å beskytte seg selv. Om dette blir til en fredeligere verden, gjenstår å se, ingen evner å spå noe sikkert om det.
Etter Nato-møtet i Vilnius står frontene fremdeles mot hverandre. Mye korrupsjon vil bli avdekket ved krigens slutt, hvilket kan være en grunn for at Zelensky holder det gående, men sannheten kommer nok frem - og det kan bli avslørende også for USA.. Presset fra det gjenværende Ukrainske folket om en krigens slutt kan bli en utløsende faktor, for jeg tror neppe at russerne gir seg når tiden synes å arbeide for dem. Fredsforhandlinger blir smertefulle for Ukraina enten de kommer tidlig eller senere. Zelensky ligger dårlig an uansett tidspunktet og er under «dobbel ild» uansett. Ukraina blir ikke et Nato-medlem av allslags grunner, et fåfengt USA siktemål med tapt prestisje så det holder.
Jeg er ingen Putinist fordi jeg mener USA har mest skyld i denne ulykkelige situasjonen. Men sannheten er, Putin har advart gang på gang mot et Nato som avanserer i østlig retning, og det på tvers av tidligere, vestlige forsikringer. Når Jens Stoltenberg, på USA´s vegne, gjentar at Russland «begynte» stridighetene, er det løgn. Den amerikanske statsviteren John Mearsheimer har forstått og argumentert dette bedre enn meg. Men det første som tapes i krig, er sannheten, og USA´s krigspropaganda har vært voldsom og blitt blindt adoptert i vestlige medier, Norge klart inkludert. Men dessverre for Ap kan ingen innen eget nettverk kritiseres, og overhodet ikke Jense-mann, som er gromgutten selv og som sammen med Jonas Gahr Støre mest fikk oss inn i Libya krigens ulykke. Det dysses ned.
At Stoltenberg for stor betaling arbeider for det korrupte Biden-regimer, bør han svare for, et personlig moralsk spørsmål. Men Jonas skal kun holde med Norges interesser, ikke med noen andres, og d e t må han svare for. Vi har en naboforhold til Russland, og det synes Jonas på flere måter å ha valgt å overse. Men som ellers, sannheten trenger seg frem, selv om unasjonale politikere tror de kan bløffe seg fra det meste, det i kraft av og i håpet om at de har betalte «kulisser» til sin tildekkende tjeneste. Da påminnes vi herved om at ærlighet varer lengst, samt om det engelske utsagnet: «You can fool some of the people some of the time, but not all of the people all the time». Så lykke på reisen til dem som setter seg selv først, og den som lever vil få se. En god politisk grunn til å knekke og avlive de brysomme.
Spørsmålet, har den vestlige verden tapt sitt tradisjonelle hegemoni, først og fremst fordi vi ødelegges innenfra av hovmod og maktmennesker? At vår storhetstid er i ferd med å ebbe ut, akkurat slik også Romer-riket gjorde det? Det var Roma som koloniserte Den iberiske halvøyen, og hele Nord-Afrika var også et kristent område inntil forfallet, som så araberne angrep og nedkjempet. Til slutt krysset de Gibraltar og hærtok store deler av Spania og gjorde Granada til sitt hovedsete, en vakker by som de kristne ved Dronning Isabel og hennes gemal Ferdinand gjentok kontrollen over i 1492. Det ble slutten på et nær 800 år langt muslimsk maktdømme. Men lenge før den tid hadde den franske generalen Martel stoppet en enorm nord-marsjerende, muslimsk hær i et berømt slag like sør for Paris, år 732, og det heldigvis ble begynnelsen på arabernes retrett helt til sydsiden av Middelhavet.
Men muslimene sier seg trofaste til Allah, og han sier at ved hjelp av sverdet, om nødvendig, skal hele verden underlegges ham, enten vi andre vil det eller ei. Og som nevnt over, det er ikke første gang at Europa angripes sydfra, men denne gang er vi så dekadente og sosialistiske skrytende blitt at vi tror vi kan redde verden, dog ikke oss selv fra de fremmede inntrengerne. Dagens ledere er forhekset av sin egen makt og tror på julenissen, ja egoismen fortrenger all enkel sunn fornuft. Glemt er det som heter historiekunnskap, hvilket, kombinert med overmot, senker oss som en hvit-hudet rase. Ikke at hudfarge er viktig, men hva med vår kultur og overlevelse som et norrønt folk? Og hva med våre barn og barnebarn, har vi rett til å fornedre dem, Hr Statsminister? Er dette rettferdighet? Eller politisk selvtekt?
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar