«Men, som skrevet er: Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham.» 1 Kor. 2, 9.
Når Paulus skal forsøke å gi uttrykk for storheten av Guds frelse, for tid og evighet, da får han ikke sagt det annerledes. Men dermed har han da også i virkeligheten sagt det største.
Særlig når det gjelder den tilkommende herlighet. Her strekker ingen sammenligninger til, her når ingen tankes flukt høyt nok. Hva vi enn i våre dristigste drømmer utmaler oss slår ikke til.
Hvilken opplevelse en gang å våkne på den nye jord! Herligheten kan nok ikke oppfattes med de få og uutviklede sanser som vi nå er i besittelse av.
Men vi skal nok bli i stand til å fatte det. Sansene vil nok fullkommengjøres - betingelsene for å nyte vil nok bli skjenket oss etterhvert som vi trenger det.
Å, om vi hadde en mer bevisst forståelse av at vårt borgerskap er i himmelen! Det er i sannhet et adelskap som forplikter og som burde løfte og fylle sinnet med jubel.
La en stråle av denne herlighet få skinne inn i ditt hjerte og i ditt hus og i dine forretninger og i din livsoppfatning og i dine planer - så skal alt bli annerledes. Da skal du bli glad og lys og sterk, og det onde skal miste sitt grep i deg.
Herre, la oss få mer syn for rikdommen du har tiltenkt oss, så vi med større glede kan gjøre din vilje.
Kommentarer
Legg inn en kommentar