Jeg snakker om folk med status fra Stortinget, samt de aller siste to eksemplene: Bjørnar Moxnes og Tonje Brenna, hver på sin måte. Han som beviselig brille-tyv fra Gardemoen og hun i brudd med habilitetsreglementet ved å tildele venner og kjente tillitsverv. I begge tilfelle beviselig ikke store beløp det handler om. Men tyveri på den ene eller andre måten er noe prinsipielt og har med samfunnets tillit å gjøre, og skal ikke belønnes med noe annet enn straff. Statsministeren, som landets øverste vaktmester, må ta tak i dette om han selv ønsker seg respekt. Hvordan han ordner opp og hvordan han takler snuskeri, avgjør hans egen skjebne. At Anette Trettebergstuen allerede har trukket seg, hjalp akkurat for det tilfellet, en opplagt Pride-og kjønns-ekstremist til landets ødeleggelse. Hvordan Ap-broileren Tonje Brenna blir avstraffet, gjenstår å se. Men nå må det statueres, at snuskeri, som det har vært altfor mye av under denne regjeringens tid, er det blitt null toleranse for. Vi kan ikke ha et norsk storting hvor snuskeri florerer og opererer.
En ting er simpelt tyveri fra regelrette gatetyver, men verre med utvalgte og antatte samfunns- topper som har utdannelse og god råd. Da er det noe i veien med kulturen, enten den kommer fra en oppvekst blant tyver eller fra rene kleptomaner. Uansett forklaring, ingen forklaring eller unnskyldning holder mht pretenderte såkalte samfunnsstøtter: Dette har med eksempelets makt og landets fremtid å gjøre. Et land som tillater snusk fra oven, får snusk fra unden, og samfunnet går i forfall, presis hva vi ser utvikle seg under det korrupte Biden-regimet. Jeg mener Vesten er på ville, destruerende veier uten de 10 bud som viser oss sannhetens vei. Tyveri og lignende tendenser vil sette hele Vesten tilbake og historien om Romer-rikets fall synes å gjenta seg. Dette har Russland forstått og satser på ikke å etterfølge i Vestens utforkjøring, ved å beskytte seg selv. Jeg går ikke god hverken for Vladimir Putin eller Joe Biden, det overlates, i disse penible Ukraina-tider, til den Høyeste å bedømme.
I islamske land kappes hendene av for tyveri, og annen uverdig oppførsel får sterkere avstraffelse. I autoritære land er det ikke slingringsmonn i tildeling av straff. I Vesten var Guds straff det som tidligere påvirket vår væremåte. Men siden kristendommen nå foraktes og fordømmes, kan våre styresmakter tillate seg nær hva som helst - også det som ikke tåler fullt dagslys. Urett blir økende akseptert, og det søkkrike Norge blir plyndret og folket fattiggjort til fordel skjulte og opplagte autoritære krefter, dog alltid i navnet på godhet, til alle sitt beste.. Men er det sann godhet eller skjult egoisme og rå forfordeling som i virkeligheten gjør seg gjeldende?
I de ovennevnte tilfellene er det partiene Rødt og Ap som ble eksemplifisert. Spørsmålet blant annet er om dette var helt tilfeldig? La tvilen i dette tilfellet komme venstresiden i Norge til gode, for Erna Solberg synes om mulig ennå mer unorsk i sin væremåte. Hun nektet sågar under sin eds-avleggelse overfor Kongens råd å uttale «så hjelp meg Gud» for sitt nasjonale påtroppende virke for Norge. Hvilken makt Erna respekterer og arbeider for vites ikke..
I dag på ny anskues statsministerens moralske kompass, fremst i Pride paraden i Oslo, med sin galskap som unødig ergrer muslimene og andre på seg. Når han sier «dette har jeg gledet meg til i måneder», er det dog utvilsomt en bløff, som bekrefter at statsministeren hele tiden opererer i løgnenes og klovnenes verden. Dansebevegelser med Raymond, som for fire år siden, loves ikke. Men ellers er dette en form for «double down» av uverdig idioti. Den unge justisministeren, Emilie Mehl, er utkommandert (?) til helt i fronten av parade toget og benytter slik anledningen til å vise seg solidarisk teit, ikke folkelig.. Nå har jeg kanskje allerede skapt nok «røre i de røde rosenes leir» og bør heller avvente i spenning Gahr Støres neste sjakk trekk.. Av erfaring velger jeg ikke å holde pusten når ingen vet når og hvordan klovner hopper.
Men at Norge styres av ukvalifiserte krefter, er hevet over enhver tvil. Når og på hvilken måte «dommen» fullbyrdes, gjenstår å se. Det kan vi trygt overlate til den Høyeste, som i sin allmektige visdom så langt synes i Ukraina krigens sammenheng å beskytte Russlands ve og vel. Kanskje kommer teppefallet for Ukraina-krisen i Vilnius snart, den 18. juli når de krigerske Nato-landene der møtes til erkjennelser? Kanskje har de europeiske Nato-landene fått nok med å måtte beskytte seg selv, med Frankrike i spissen?
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar