«Herre, du ransaker mig og kjenner mig - Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.» Salme 139, 1 og 3.
Det nytter så lite å skjule seg for den Allmektige, for himmelens og jordens skaper. Det var salmistens erfaring, og mange har gjort samme erfaring ned gjennom århundrene. For Gud er uforanderlig - den samme i dag, i går og til evig tid. Dette er en alvorlig og dog så vidunderlig tanke for Guds barn, men likeså ubegripelig og forferdelig for hans fiender. Derfor søker de å bortforklare troen på Gud - eller de hånler av det hele. Hvem kan bevise Guds eksistens? Hvem vet hvor mennesket er kommet fra? Klodene har kjørt sine baner i tusener av år, og de vil fortsette slik. Slektene kommer og går, og det vil fortsette slik. Jeg har bare dette ene livet, og det akter jeg å styre selv uten tanke på en streng Gud som følger med og stiller krav. Jeg er fri og vil ikke vite av noe diktatur. Å jo, vi kjenner tonen. Men deres argumenter er så ofte uttrykk for en dårlig samvittighet som ikke tåler tanken på en rettferdig Gud som følger deres syndige skritt. For ofte godtar de ting som er mye mer fantastiske enn troen på en allvitende Gud.
For den kristne er også troen på en altseende Gud en alvorlig affære. Regnet vi mer med dette faktum, ville våre ord og handlinger bli preget av det. Ja, hele vårt liv også! Og da tror jeg vi skulle bli mer opptatt med bjelken i vårt eget og mindre med splinten i vår brors øye. Men samtidig blir troen på Guds altseende øye en velsignelse. Ikke bare at han visste om oss og hadde tellet alle våre dager før vi var født. Men fra barnsben av har hans kjærlige øye fulgt oss med beskyttelse og hjelp. Alle våre skritt følger han. Alle våre tanker og planer vet han om. Alle våre svakheter ser han, og så griper han inn og gir oss det vi trenger i rette øyeblikk. Noen ganger med nederlag og sorg. Andre ganger med seier og glede. Men alltid med det nødvendige for øyet: å styrke vår tro og modne oss for himlen. Hvor ofte vi har sagt til oss selv etter slike opplevelser: «Her var Gud attåt - og her!» Vidunderlig å være barn av en Gud som hører ravnungenes skrik og som teller alle våre hår. Jeg vet at han er min Gud! Er han din?
Kommentarer
Legg inn en kommentar