«For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen.»
Hebr. 4, 3.
Intet ord har slik klang for den trette som ordet hvile. Det lokker så mildt og velgjørende. Og derfor er det vel også at en av de lifligste forestillinger om himmelen er at der er hvile.
Veien og kampen og arbeidet her nede tretter. Livet er ofte så usigelig ensformig - man vet ikke hva man strever for, det hele blir så grått og tomt og oppslitende - - hvor er det ikke som en tone av skjønn musikk i det herlige løfte om en gang å få hvile fra alt.
En kristen har rett til ofte å dvele ved denne tanke. Den lyser over hverdagslivets fargeløshet, den oppildner til kamp mot det onde, og den bærer oppe på den tunge dag.
Trette venn! Løft ditt hode. Dagene går fort, - snart ringer klokkene og alle bånd løses. Vær tålmodig - lid og tro og vær ved godt mot. Det er en evig hvile foran. En evig sabbatshvile i Herrens nærhet og i alle frelstes samvær.
«O min sjel du går og vanker
blant de arme verdens ting -
samle dine ville tanker,
se deg oventil omkring!
Herre led meg, og bered meg
for min himmel, for mitt hjem.
Gjør meg verdig, gjør meg ferdig
til det nye Jerusalem.»
blant de arme verdens ting -
samle dine ville tanker,
se deg oventil omkring!
Herre led meg, og bered meg
for min himmel, for mitt hjem.
Gjør meg verdig, gjør meg ferdig
til det nye Jerusalem.»
Kommentarer
Legg inn en kommentar