Hvordan ville Norge ha klart seg etter et EMP angrep?

Av Spikeren. 

Jeg har nettopp hørt gjennom lydboken "One Second After", som er en roman fra 2009 av den amerikanske forfatteren William R. Forstchen. Romanen tar for seg et uventet elektromagnetisk pulsangrep på USA og hvordan det påvirker menneskene som bor i og rundt den lille amerikanske byen Black Mountain, North Carolina. Boken ble utgitt i mars 2009, og ble rangert som nummer 11 på New York Times bestselgerliste innen skjønnlitteratur i mai 2009.

Hele tiden mens jeg lyttet gikk tankene mine til Norge og hvordan vi ville klart oss etter et EMP angrep, og konklusjonen er at vi hadde ikke hatt nubbesjans med det høyteknologiske samfunnet vi har laget oss til med, og faren for at et slikt angrep kan skje er høyst reell. Derfor er det ganske sikkert ikke tilfeldig at det siste slaget i Bibelen beskrives å foregå fra hesteryggen med primitive våpen i hånd...

Bakgrunn 

Black Mountain, North Carolina, er en liten amerikansk by, hjem til en høyskole med rundt seks hundre studenter. Selv om det ikke har noen store bedrifter, er det i ferd med å bli en sommerdestinasjon for folk fra større byer. Black Mountain er strategisk plassert langs en motorvei og sørger for vannforsyning til den nærliggende byen Asheville.

Plot 

John Matherson er professor i historie ved det lokale Montreat Christian College. En pensjonert oberst fra den amerikanske hæren og veteran fra Gulfkrigen, han hadde flyttet til Black Mountain med familien da hans avdøde kone Mary, hjemmehørende i byen, døde av kreft. Han er nå enkefar til to døtre, Elizabeth og Jennifer.

Klokken 16:50 Eastern Daylight Time den andre tirsdagen i mai, den første dagen som er beskrevet i bokens fortelling, går telefonlinjene i byen plutselig død, sammen med alle de elektriske apparatene. I løpet av timer blir det klart at dette ikke er noen vanlig blackout. Hver moderne elektrisk enhet er deaktivert, ødelagt av det Matherson begynner å mistenke var et elektromagnetisk puls-angrep (EMP) på USA.

USA har effektivt blitt returnert til 1800-tallet, med få mennesker fra det 21. århundre som er i stand til å håndtere slike forhold. Matherson bemerker senere at overlevende har måttet stole på teknologien fra det tidlige 1500-tallet. Hans umiddelbare bekymring er hans tolv år gamle datter, som har type 1 diabetes. Uten konstant tilførsel av insulin, som krever nedkjøling, vil hun dø.

Boken utforsker hvordan hele samfunnet reagerer, ettersom mange andre møter lignende kriser. Mathersons erfaring og karakter hjelper ham med byens innbyggere. Hundrevis av bilister er strandet når kjøretøyene deres stopper. De kommer inn til byen, noe som får innbyggerne til å føle seg truet av antallet mennesker som trenger hjelp. En umiddelbar bekymring er mat. Ingen kjøleskap eller frysere er i gang, og det er heller ikke dagligvarebutikker som mottar forsyninger.

Beboere på sykehjemmet i byen, der Mathersons eldre kreftsyke svigerfar blir tatt hånd om, er i faresonen. Eldre og skrøpelige trenger nedkjølte medisiner, og mange krever konstant sykepleie. EMP har deaktivert sykehjemmets generator. Det er ingen AM/FM-radiosendinger, ingen TV, ingen Internett, og dermed er ingen kommunikasjon med noen utenfor byen mulig. Det tar to måneder før en fungerende antikk telefon kan koble Black Mountain med den nærliggende byen Swannanoa.

Mathersons svigerfamilie er bilsamlere som tilfeldigvis eier en Edsel fra 1959 og en Mustang. Disse påvirkes ikke av EMP da de ikke har sensitiv elektronikk. På samme måte er et gammelt fly for en beboer nyttig, fordi det ikke har noen sårbar elektronikk.

Uten moderne sanitæranlegg og forsyninger øker sykdommene. Mindre sår blir alvorlig infisert, og samfunnet har snart brukt opp forråd av antibiotika. Den sosiale ordenen i Black Mountain begynner å bryte sammen. Det er for sent på året å plante og høste avlinger. Plutselig har ferdigheter som ikke er nødvendig på flere generasjoner blitt kritisk nødvendige. Byen organiserer sine unge og spreke for å forsvare seg mot en plyndrende gjeng med kannibaler. Når de angriper, er det en voldelig og dødelig kamp med mange omkomne.

Etter en stund krever den ekstreme mangelen på mat rasjonering. I økende grad påtar Matherson en voksende lederrolle etter hvert som situasjonen forverres. Han og andre ledere sliter med de mange spørsmålene og moralske valgene.

Matherson leder flere bataljoner med studenter i kamp mot den plyndrende Posse. Høgskolens ressursoffiser blir drept og to tredjedeler av studentene dør. Etter slaget blir Posse-lederen tatt til fange og hengt på motorveien. Matherson løslater flere gjenværende Posse-medlemmer og sier at de ikke kom til å gjøre mer skade.

Ett år senere ankommer det amerikanske militæret for å gjenoppbygge og hjelpe byen. Det er kjent at EMP ble generert av tre kjernefysiske missiler skutt opp fra offshore containerskip. Den ene ble skutt opp fra Mexicogulfen og detonert i den øvre atmosfæren over Utah, Kansas og Ohio. Containerskipet ble senket av en eksplosjon umiddelbart etter missilavskytingen; ingen vet hvem som var ansvarlig for angrepene. Et annet missil ble avfyrt fra den islandske kysten og detonert over Øst-Europa og Russland. Dette påvirket storbyer som St. Petersburg og Moskva og alt i mellom. En annen atommissil ble detonert over Japan og Sør-Korea.

Den amerikanske regjeringen mente at en allianse mellom Iran og Nord-Korea utførte angrepene, og gjengjeldte ved å slå begge land med atomvåpen. USA trakk tilbake alle sine utenlandske militærstyrker for å hjelpe til med gjenoppbygging og humanitært arbeid hjemme. EMP-angrepet brakte ned Air Force One, og den amerikanske presidenten døde i flystyrten.

Ett år etter EMP-angrepet beskrives USA som å ha 30 millioner overlevende, ned nitti prosent fra en befolkning på 300 millioner før angrepet. Folkerepublikken Kina okkuperer den amerikanske vestkysten med en okkupasjonsstyrke på 500 000, og Mexico okkuperer sitt tidligere territorium Texas og det amerikanske sørvestlandet, som et protektorat mot Kina.

Du kan høre hele lydboken gratis på YouTube:

Kommentarer