Tanken var å tjene penger, være til å stole på og ha noe å gi til andre.
I The Protestant Ethic and the Spirit of Capitalism uttaler sosiolog Max Weber at da moderne kapitalisme tok form i protestantiske land som Sveits og Tyskland for rundt to hundre år siden, var idealet å tjene penger og øke rikdommen – ikke å sløse bort inntektene sine på status, luksus og forbrukerisme.
Den troendes plikt var å bruke sine evner til å oppnå suksess i alle aspekter av livet, for å ære Gud og hjelpe sine medmennesker.
Denne tanken er også dypt forankret i jødisk tenkning, som kristendommen henter sine røtter fra, skriver historiker av komparative religioner og bestselgerforfatter, Hanne Nabintu Herland, grunnlegger av The Herland Report.
Den skapte verden blir sett på som ufullkommen, og det er menneskets plikt å bruke livet sitt til å gjøre det bedre. Noen blir musikere, noen intellektuelle, noen vitenskapsmenn, noen dyktige arbeidere, noen utmerkede lærere og barnepiker. Jødisk tradisjon holder dette idealet svært levende; hver mann skal strebe etter å bli den beste versjonen av seg selv, for å "hjelpe Gud" gjøre verden til et bedre sted med hvilke evner han har.
Kristendommen tar opp det samme temaet, og snakker om kapital og økonomi som et middel til å bygge samfunnet og gjøre godt mot andre. Det ene er å tjene penger for å ha noe å gi til samfunnet til det beste for alle.
Den første formen for protestantisk kapitalisme hadde solidaritet i kjernen. Likevel, i Vesten i dag, har en kapitalisme blottet for moral blitt et middel til å rettferdiggjøre grådighet, urettferdighet og egoisme.
I de tidlige protestantiske landene var poenget å reinvestere kapital i det økonomiske systemet og sørge for at hele samfunnet hadde fremgang. Den kontingente oppriktighetskulturen som protestantismen representerte på den tiden la vekt på pietistiske, nøysomme holdninger kombinert med inntektsgivende hardt arbeid. Solidaritet var front og sentrum, selve kjernen til de tidlige kapitalistene.
Et av den økonomiske modellens strålende prinsipper var sammenhengen mellom sparing og innovasjon. Mulighetene som ligger i den individualistiske tilnærmingen til å eie frukten av eget arbeid bidro til bruddet med det førindustrielle samfunnet og dets faste fokus på arvelige titler og kall.
Nye muligheter var rikelig. I USA økte innvandrere fra Storbritannia som var bønder og fiskere sin status ved å utnytte sin egen ekspertise, vilje til å jobbe side om side i fellesskapet mellom menn, tuftet på dyder og etiske kvaliteter.
I kraft av hardt arbeid og industri ble mange som kom fra de lavere klassene i England velstående godseiere i den nye verden. Fattige puritanere fra Tyskland ble de store grunneierne i Brasil, og skapte industrier, plantasjer og stimulerte handel som den dag i dag gir næring til økonomien i Sør-Amerikas største land.
I Fixing Fragile States understreker forfatter Seth Kaplan hvor avgjørende elementene i kristen tankegang har vært for veksten av stabilitet i Vesten. Dette er de nøyaktige kulturelle røttene som nå ignoreres ettersom vestlig kultur har gjennomgått en kulturell revolusjon som avviser jødisk-kristne verdier og ser til det ekstreme liberale, ikke-religiøse samfunnet for å bringe bærekraftige løsninger.
Kaplan slår fast at både humanisme og likhetstanken har sitt opphav i kristen ideologi. Mennesket skal ikke bare tenke på seg selv og skaffe seg rikdom «bare til sin egen fordel», men det skal arbeide for å forbedre samfunnet som helhet – det skal «elske sin neste».
Den sosiale etikken som dannet grunnlaget for den kapitalistiske økonomiske modellen hadde som mål å utvikle samfunnet gjennom en struktur som oppmuntret til individualisme og arbeiderens rett til å eie profitt av sitt eget arbeid. I tillegg la protestantismen stor vekt på utdanning. Folk skulle lære å lese og skrive slik at de kunne lese Den hellige skrift.
Dette tjente til å øke leseferdigheten, bokpublisering og trykking, samt veksten av aktiv journalistikk. Folk ble mye mer kunnskapsorienterte – noe som igjen er en idealisert nødvendighet i demokratier.
Pave Johannes Paul II sa en gang at et av de grunnleggende prinsippene for moderne kapitalisme er misnøye, ikke å være fornøyd med det du allerede har. Denne misnøyen er et tveegget sverd: hvis den brukes riktig for å forbedre samfunnet, blir den konstruktiv. Hvis den brukes til å legitimere egoisme, produserer den en negasjon av dens opprinnelige hensikt.
Max Weber demonstrerte også i sitt arbeid det nære forholdet mellom religiøs etikk og veksten av konstruktiv kapitalisme. Dens evne til å motivere folk til å jobbe hardt førte til veksten av en disiplinert arbeiderklasse, der idealet var å bruke kapitalstrømmen til å re-investere i nye virksomheter som igjen skapte nye jobber for enda flere mennesker.
Resultatet var en bemerkelsesverdig etablering av et verdiøkende system som skilte seg helt fra forrige generasjons økonomiske system. Den religiøse innflytelsen til de protestantiske pietistene og deres holdninger drev en helhetlig tilnærming til penger som endte opp med å oppdra velstand for millioner og atter millioner i Vesten.
Å oppnå suksess ble ansett som et tegn på Guds gunst, et middel for å gjøre enda mer godt. Tidlige protestanter, som kalvinister, kvekere og andre uavhengige kirkesamfunn, oppfordret alle til en individualisering av troen som gjorde individet ansvarlig for sin egen moral; rikdom og åndelig vekst. Det var ikke den "relativistiske individualiseringen" vi ser i dag, hvor individualisme brukes til å legitimere en persons rett til egoistisk oppførsel og løsrivelse fra menneskefellesskapet.
Disse kristne hadde strenge moralske standarder – de var harde – og krevde ærlighet og integritet av sine politiske ledere.
Kaplan hevder at spesielt de ovenfor nevnte strenge kristne holdningene ga tett sammensveisede grupper med høye moralske standarder som krevde en etisk livsstil basert på de ti bud. Du kan stole på at en mann holder løftet sitt. Hvis han ikke holdt ord, ble straffen streng.
Frykt for disse konsekvensene holdt mange innenfor foreskrevne grenser. Det er vanskelig å bygge velfungerende samfunn uten velfungerende institusjoner basert på et rettssystem som fungerer til beste for innbyggerne. Fordelen med et samfunn sentrert om konsekvenser var at samarbeid og tillit også dannet grunnlaget for handel, næringsliv og investeringer.
Som nevnt tidligere, i de antikke greske demokratiene, opplevde politiske ledere som ikke klarte å tjene folket også alvorlige konsekvenser. Dette holdt "eliten" på vakt. Noen møtte dødsstraff, andre ble sendt i permanent eksil.
De som ønsket politisk ledelses privilegier ble også tvunget til å ta ansvaret. Å bli en politisk leder i de gamle bystatene betydde å sette livet på spill i tilfelle du mislyktes.
En rekke land utenfor den vestlige halvkule implementerer i dag en velfungerende kapitalisme som fortsetter å understreke den strenge moralske betydningen av hardt arbeid, individualisme, personlige eiendomsrettigheter. I dag legger millioner av mennesker ut på den samme reisen ut av fattigdom, spesielt i Sørøst-asiatiske stater.
Ironisk nok ser de ut til å ønske det teknologiske fremskrittet for å vokse økonomisk og bli velstående nasjoner basert på en sterk arbeidsetikk og disiplin, men de ønsker likevel ikke å implementere vestlige verdier og ideologier som dagens hedonisme, antireligiøse kultur og nihilist. moral. Sør-Korea har nå en av verdens mest ekspansive økonomier, med en betydelig økning i velstand i løpet av de siste femti årene, 67 % av befolkningen rangert som middelklasse, ifølge Hyundai Economic Research Institute.
De asiatiske nasjonene implementerer de industrielle, teknologiske, pedagogiske fremskrittene som historisk stammer fra de vestlige prestasjonene. Ta det kommunistiske Kina, som har implementert en sterk markedskapitalisme, men likevel vært veldig forsiktige med å unngå å følge det de oppfatter som dekadente vestlige verdier. Kina forbyr jevnlig visse sanger fra den vestlige musikkindustrien og stenger pornografiske internettsider med uønsket og voldelig innhold, slik det ble sett massivt i 2016. De legger vekt på ekteskap og familieverdier, beskjedenhet og en høflighetskultur i samsvar med tradisjonelle asiatiske idealer.
Ifølge en studie fra McKinsey & Company vil over 550 millioner kinesere bli vurdert til middelklassen i Kina alene innen 2022, ifølge Business Insider. Dette er mer enn den totale europeiske befolkningen. I følge OECD-tall vil Asia i 2030 representere 66 % av den globale middelklassebefolkningen og 59 % av middelklassens forbruk, sammenlignet med henholdsvis 28 % og 23 % i 2009.
Hvor ville Vesten vært uten den kristne etikken og dens respekt for hardt arbeid, ærlighet, pålitelighet, pålitelighet, sparing og ikke bare pengebruk? Hvordan ville det tradisjonalistiske Vesten sett ut hvis enkeltpersoner ikke investerte kapital i nye prosjekter for å skape arbeidsplasser for enda flere mennesker, engasjert i å betale skatt til fordel for samfunnet?
Når politiske ledere blir egoistisk opptatt av å ta vare på sine egne fordeler alene, smuldrer solidariteten opp, og kun de få tjener på det.
Kommentarer
Legg inn en kommentar