Salomos Høysang er en bok i Bibelen som det sjeldent eller aldri tales over. Derfor har jeg lenge hatt lyst til å fordype meg litt i denne nokså spesielle boken.
Høysangen består av 8 kapitler som inneholder seks sanger, vekselsanger mellom brud og brudgom, som priser hverandres fortrinn. Boken skildrer kjærligheten, hvordan den stadig på ny søker og finner, dens skuffelser og overraskelser, kjærligheten som overvinner alt og blir en «Herrens lue». Fire ganger gjentar det seg, idet handlingen skrider fram, at kjærligheten søker og finner, skilles og forenes, inntil skildringen når sitt høydepunkt i 8,6–7.
Tolkingen av Høysangen er omstridt. Den moderne bibelkritikk regner Høysangen for en samling verdslige kjærlighetsdikt uten noe religiøst innhold (den naturlige tolkingen). I så fall er det ubegripelig at den er blitt opptatt blant de Hellige Skrifter. Derfor satte jeg meg ned for å studere, og jeg kom ikke lenger enn til vers 3 i det første kapitlet, før det hele eksploderte i en vidunderlig skjønnhet som åpenbarer Jesu kjærlighet til oss. Her skal jeg prøve å dele med dere noe av det jeg fant, og da tar jeg kun for meg vers 3, som lyder slik:
«Ved den herlige duften av dine gode salver er ditt navn en utøst salve. Derfor elsker jomfruene deg.» (Høys 1,3)
Ved den herlige duften av dine gode salver
«Du elsker rettferdighet og hater ugudelighet. Derfor har Gud, Din Gud, salvet Deg med gledens olje framfor Dine frender. Hele Ditt skrud dufter av myrra, aloé og kassia.» (Sal 45,8-9)
«Herrens Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt Meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, og for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet,» (Luk 4,18)
«Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.» (Ef 5,2)
«Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.» (Apg 10,38)
«Ved den herlige duften av dine gode salver er ditt navn en utøst salve.» Det er grunnen gitt i Høys 1,3 for hvorfor jomfruene elsker han. Hans salver dufter søtt, og hans navn er en utøst salve.
Høys 1,3 er kanskje et av de viktigste versene i hele boken, siden det viser oss hemmeligheten bak kjærligheten til Kristus som finnes i jomfruenes hjerter, det vil si hjerter som ikke er ødelagt av denne verdens påvirkninger. Slike hjerter kan sette pris på den søte duften av hans salver, og duften av hans navn. Det skal bemerkes at dette er den eneste gangen hans navn omtales i boken.
Hvor ofte finner vi ikke i Skriften at «nøkkelen henger ved døren»; at de første par versene i en bok gir en pekepinn på dens innhold.
Hans navn er noe mer enn hans kongelige embete, noe mer enn alle de nådegaver og moralske fullkommenheter som var åpenbart i ham; det er ham selv – hans personlige fremtreden og storhet.
Vi kan beundre forskjellige egenskaper hos en venn, men det er personen de er knyttet til vi elsker. Hans navn formidler alt han er i seg selv, og hvis vi ikke vet hvem han er, kan vi ikke riktig anslå hvilke egenskaper og fortreffeligheter som kan sees i ham, som denne boken dveler ved med en slik rikdom og variasjon av figurative detaljer.
Matteusevangeliet korresponderer med Høysangen, for det presenterer Kristus som Kongen, og hans moralske perfeksjoner er avtegnet der, spesielt i saligprisningene. Men før evangelisten snakker om ham som kongen, eller om hans moralske skjønnhet og verdi, bringer han frem for oss Hans navn.
Hans navn er større enn noe embete han fyller. Det er større enn de menneskelige fortreffene og nåden som lyste frem i ham. Det gir glans, og karakter, og duft til hver perfeksjon som ble sett i ham.
«Du skal gi ham navnet Jesus» — Frelseren Jehova — «for han skal frelse sitt folk» — Jehovas folk — «fra deres synder» (Matt 1,21). Så igjen, «og de skal gi ham navnet Emmanuel, som betyr: Gud med oss» (Matt 1,23). Evangelistene forteller oss hva Han gjorde, og hva Han sa, men det er HVEM Han er som gir duft til det hele.
Tenk bare på Den Allmektige, JEG ER, Jehova i Det gamle testamente som kommer i kjød og gjør handlinger og sier ordene som er registrert i evangeliene! Det er den fantastiske virkeligheten. «Ditt navn er som en utøst salve. Derfor elsker jomfruene deg.»
Det var en duft av Gud til stede i alle hans bevegelser og under alle omstendigheter, og det ble skjønt av hjerter renset ved tro, (1Pet 1,22). Hans handlinger og hans ord tilskynder oss til å spørre: Hvem er han? Hva er hans navn? Han er Jehova, Emmanuel, for hvem serafer dekker sine ansikter og roper til hverandre: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet.» (Jes 6,3)
Med alt dette sagt om Høysangen 1, vers 3, faller ordene i vers 2 ganske naturlig på plass: «Å, ville han bare kysse meg med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.» (Høgs 1,2)
Vi kunne sagt mye, mye mer om dette, men jeg tror vi stopper med dette. Så får vi se om jeg kanskje skriver noe mer om Høysangen etter hvert som studien av den skrider fram...
Kilde: Den Hellige Ånd.
Kommentarer
Legg inn en kommentar