Et ja - uten men

Av Kåre Liodden

Luk 9,57-62
«Det var også en annen som sa: 'Jeg vil følge deg, Herre; men la meg først få si farvel til dem der hjemme.' Men Jesus svarte: 'Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake er skikket for Guds rike'.» (v 61-62)

«Ja, men.» Dette er ikke en uvanlig måte å besvare en utfordring på. Ved å svare slik gir vi uttrykk for en positiv holdning til utfordringen, men samtidig har vi visse reservasjoner. Skal jeg følge oppfordringen, må det bli på mine egne premisser. Mange har en slik holdning til det kristne budskap. Jeg er positiv til mye av det Jesus står for, men -. Det er en del jeg ikke kan godta, og som må justeres bort.

Jesus vil ikke ha «ja, men»-etterfølgere. Han kalte og kaller mennesker på sine premisser. Derfor står det også: «De forlot alt og fulgte ham.»

Et kall fra Jesus er alvorlig ment. Derfor må svaret også være det. Et ja til Jesus må ikke etterfølges av et men, men av et amen! Det betyr «sannelig». Ja, sannelig, det skal skje.

Kommentarer