Hvem skal vi gå til?

Av Kåre Eide

Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Men Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» Joh. 6, 66-69

Det er mange som går bort fra Jesus, ofte like etter konfirmasjonen. I sommer har noen vendt Jesus ryggen. I stedet driver de jakten på livets gleder, på gullet og de grønne skogene, på de mange skinnverdier, som det lønner seg så godt å reklamere for. Det er mange som tror at for i det hele tatt å kunne leve naturlig, må de gå bort fra Jesus.

Er det ikke noe i oss som roper etter et høyere mål? Tar vi ikke skrekk av alle de gledeløse ansikter som gjenspeiler tomme sinn? Tar vi ikke skrekk av alle de åndelig nedbrutte i det hektiske livsjag, som bare har et sikkert kjennetegn: Bort fra Jesus.

Vil også dere gå bort? sier Jesus. Han er fullt klar over hjertenes svakhet og fristelsenes dragsug. Fri tilslutning vil han ha. Han hverken tvinger eller lokker. Han står og er bare seg selv: Jesus, Guds Sønn, frelseren og forsoneren, himlens nåde, det evige livs ord. Men all denne herlighet er usynlig i brytningsøyeblikket mellom tro og vantro. Han er Jesus fra Nasaret, ensom, fattig, uten løfter om jordisk lykke. Hvem skal vi gå til? «Du har det evige livs ord.»

Ja, du svikter ikke,
jeg i dine blikke
leser nådens bud,
nåde for hver synder,
som i troen skynder
seg hen til sin Gud.
Hen til ham!
Se det Guds lam!
Lær i tvilens øyeblikke:
Jesus svikter ikke!
(Landstad 537,6)