Sjelehyrden

Av Erling Ruud

«Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.» Joh. 10,10.

Ulven vil leie seg ut meget billig som hyrde, sier et russisk ordtak. Verden kjenner til en del slike ulve-hyrder. Vår tids nød er ikke i og for seg dårlige nerver, oppjaget fornøyelsesliv, ungdomsforbrytelser og seksualbesettelse. Slikt er egentlig symptomer, febervirkninger i en syk folkekropp. Nei, nøden er i dag at folk trenger sjelehyrde, og mange har istedet bare ulve-hyrder, slike som Jesus ligner med tyven og ulven.

Plaster på syndesår og sovetabletter for urolige samvittigheter eller løfter om et jordisk paradis etter en eller annen femårsplan kan ikke stille sjelenøden. Sjelehyrden som ga sitt liv for oss, er den eneste som kan lege innenfra og gi nytt liv. Han ga sitt liv, og han gir oss del i sitt liv. Uten Jesus som hyrde er menneskene ille medfarne og forkomne, prisgitt alle ødeleggende makter, jaget og flyktende, som får forfulgt av villdyr. Uten å vite hvorhen jager mennesker avsted i en fart som om den onde selv var i helene på dem, hvilket han ofte nettopp er. Her kan ingen «ismer» hjelpe, bare sjelehyrden.

Som fisken trenger havet og fuglen trenger luften, som barnet trenger mor, slik trenger vår sjel Jesus. Vår sjelehyrde er som sol og vann for det som lever, han er veien for vandreren, han er fyrlyset for seileren. Han er selve livet for dødsmerkede sjeler.

Mellom alle verdens røster
din er ene den som trøster,
led oss i ditt hyrdespor!