Han tok meg med til en åpen ørkenslette. Det var en vindfull dag, så det blåste nesten voldsomt.
"Kom," sa læreren. Han ba meg gå mot vindens retning. Så jeg gjorde det.
"Hvordan er det å gå mot vinden?" spurte han.
"Det er en kamp," svarte jeg.
"På Skriftens språk", sa han, "er ordet for vind ruach. Men det har en annen betydning; det betyr også Ånden. På hebraisk er Den Hellige Ånd Den Hellige Vind. Så hva skjer hvis du går mot vinden?"
"Det skaper et etterslep. Det blir vanskeligere å gå og du blir sliten."
"På samme måte," sa han, "når du vandrer mot Ånden, skaper det et etterslep på livet ditt. Alt du gjør blir vanskeligere. Det krever mer energi å gjøre mindre. Så når du går mot Hans Ånd, kjemper du mot vinden. Og du kan ikke gå mot vindens retning uten å bli sliten og utslitt."
"Og hvilken vei er retningen til Vinden, Ånden?"
"Ånden er Den Hellige Ånd. Derfor blåser den i retning av det hellige, og blåser mot retning av det uhellige. Prøv noe annet nå. Snu og gå tilbake, samme vei som du kom."
Så jeg gjorde det. Jeg gikk nå i samme retning som vinden blåste.
"Og hvordan var det?" spurte han.
"Det var mye lettere," sa jeg.
"Det er fordi det ikke var noe etterslep," sa han. "Du gikk i vindens retning. Og vinden hjalp deg å gå. Det førte deg videre. Det gjorde det lettere å gå. Så når du går mot vinden, skaper det luftmotstand. Men snur du deg, så gir vinden deg kraft. Slik er det også med Ånden. Hvis du snur deg, hvis du endrer kurs, hvis du omvender deg, hvis du vandrer i Ånden, vil etterslepet forsvinne. Da vil Ånden styrke deg og føre deg fremover. Alt du gjør, som du må gjøre, vil bli lettere."
"Så hvis du vandrer i Ånden," sa jeg, "vil livet gå fra å være en kamp til en lek."
"Ja," sa læreren. "For de som vandrer i Ånden, er vinden i ryggen."
Oppdraget: Hvilken del av livet ditt er mot Åndens ledelse? I dag, snu deg og begynn å gå med vinden i ryggen.
Johannes 3:8; Apostlenes gjerninger 2:2; Galaterne 5:16–17
Kommentarer
Legg inn en kommentar