Men i Norge har vi grenser, og det på mer enn en måte.. Det ble hennes Rubicon, fallet for sitt eget overmot; the point of no return. Kjedelig personlig og for hennes politiske karriere, men neppe for Norge som land. Noen vil sågar hevde hennes exit som elitepolitiker en god ting. Men hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre vil bli savnet, heller tvert imot. Hun fikk hele 8 år i statsministerstolen og gjorde der ikke stort annet enn å kopiere Arbeiderpartiets sosialistiske politikk, personlig husker jeg overhodet intet som Erna fortjener applaus for, heller tvert imot. Utenrikspolitisk var hun på linje med Ap og globalistene og like råflott spandabel med landets og våre milliarder, spredd i nær alle himmelretninger uten synlige resultater til Norges fremme, heller tvert imot, og det for tredje gang.
Mange med meg vil huske Erna for to utilgiveligheter på sin vakt: 1) oss fratatt vårt arvesølv, uforståelig gitt gratis til EU, nemlig vår billige elektriske strøm, det fattiggjør alle landets husstander, og det undergraver vår industri´s konkurranse evne; samt øker arbeidsløsheten i Norge. Ikke å forhandle for fortsatt kontroll, nytte og glede av vår egen og billige strøm, i et kaldt klima, ved ikke å sette hardt mot hardt - ved å true med å utmelde oss fra hele EØS/EU konstellasjonen - det ville ethvert annet land gjort i samme situasjon. Det hadde vi forøvrig netto tjent på også i andre sammenhenger. Der var ingen god grunn for slik naivitet og nasjonal underdanighet overfor et falleferdig EU, som vi ikke engang er et fullt medlem av. Hvor svak hele EU-konstruksjonen i virkeligheten er begynner å komme frem.
Den andre utilgiveligheten var å underskrive Marrakesh-avtalen til bedre flyt av immigranter til Europa, noe Norge bare kunne tape på. Vi var mange som protesterte mot denne traktaten, men vi fikk ikke engang et tilsvar. I etterkant fikk vi ingen forklaring annet enn at avtalen ikke var Norge bindende. I så fall, hvorfor undertegne noe i det hele tatt? Hadde Erna kanskje forlovet seg på forhånd overfor fremmede krefter? Hvorfor holde oss som blindebukker, hvorfor ikke ærlig meddele oss det? Men klosset verst, nemlig det var en løgn at avtalen ikke var bindende. Saken kom opp for EU-domstolen som fattet beslutning om at jo, avtalen var bindende. Hele denne sakens behandling hadde preg av at vi ble gjort direkte gjøn med, ikke sannferdig og aldeles ikke demokratisk, i et utilgivelig overmot uten grenser, fru Solberg.
Høyre har flere reserver på sitt lag enn Ap har på sitt; etter Jonas avtegner det seg ingen på kort sikt, hvorfor vi risikerer å måtte plages med ham i ytterligere to år. Etter det dårlige kommunevalget nylig burde han klart gått av. Men Jens Stoltenberg har skapt presedens for at når man har kommet skjevt ut, referer Gjørv-kommisjonen mht grovt manglende beredskap i Norge, da tar man enkelt ansvar ved å bli sittende, et hån mot folke demokratiet, nemlig at berettiget kritikk bare arrogant skyves under bordet. I det private næringslivet ville slikt «mismanagement» fått konsekvenser, ta din hatt og gå. Men slik Norge politisk er blitt er tyngdeloven opphevet, ingen skal holdes til ansvar, dulling som i en barnehage.
Men når jeg først nevner det med reserver, bak Jonas og Arbeiderpartiet er det verre enn glissent - om da ikke Trond Giske i desperasjon taes til nåde og brukelighet.. Ja, sånn kan våre barnehage politikere stelle det til. Måtte de alle som en utskiftes til neste stortingsvalg om vi ikke får en innvandringsstopp.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Kommentarer
Legg inn en kommentar