Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde. Matt. 5,37.
Du synes kanskje det er en merkelig tekst? Jeg er nesten enig med deg. Det var lang tid av mitt liv som kristen før jeg forstod disse ordene og det samme var det med mange andre ord i Bibelen. Men en dag jeg satt stille og leste Guds ord, kom alt så klart til meg. Dette er jo ord til alle troende - for det å være kristen er jo nettopp hver dag å stå ansikt til ansikt med ordene nei og ja. Det er sannelig ikke en engangs sak å ha valgt å følge Jesus. Nei, og atter nei. Vi blir til stadighet stilt overfor dette valg. De gamle talte så ofte om en daglig omvendelse. Kanskje vi nåtidskristne burde tenke litt mer på dette i vårt liv. Et stadig ja i vårt hjerte til Jesus og et vedvarende nei til Djevelen.
Forøvrig så vet vi at hele menneskelivet er sammensatt av disse to ord - ja og nei.
Det er ikke til å undres over at det er disse to ordene som barna, når de er små, først lærer. Fra de tidligste år tramper barnet i gulvet og roper nei, når mor eller far ber det om å gjøre et eller annet. Etter hvert som barnet vokser til, blir det hele livet igjennom stilt overfor valget - et ja eller et nei. Hjemme fikk barnet som regel høre om det som var rett eller galt. Men blant venner eller kamerater rådet det en annen mening.
Så ble det kamp i det unge hjerte: Skal jeg svare nei til kameratene og det onde. Å - hva det kostet mange ganger. Har vi ikke alle mange såre minner fra vårt liv - vi svarte ja til synden. Du verden hvor det sved. Ja, så gikk årene - og gang på gang kom Jesus med sitt kall: Følg meg!
Å - hvor glad jeg er som tidlig i min ungdom svarte ja til Jesus og det svaret har vedvart til i dag.
Du som leser eller hører denne min andakt: Hva svarte du på Mesterens kall?
Kommentarer
Legg inn en kommentar