Det var en samling i skolens friluftstelt. Det var en tid for tilbedelse og lovprisning. Vi var like utenfor teltet og lyttet.
"Hva tenker du på," spurte læreren, "når du hører ordet tilbedelse?"
"Sang, salmer, bønner, lovsang . . . "
"Det er den ytre formen for tilbedelse," sa han. "Det er slik tilbedelse manifesterer seg. Men hva er hjertet av tilbedelse?"
"Jeg vet ikke."
"Jeg skal gi deg én definisjon, en hemmelighet. Den finnes i den nye pakt, det nye testamente. Det vises bare på gresk. Det er ordet proskuneo. Og vet du hva det betyr?"
Jeg hadde ikke noe svar.
"Det betyr å kysse. Sann tilbedelse," sa læreren, "er å kysse. Og hva avslører dette? Hva er et kyss? Et kyss er den mest intime handlingen. Derfor er tilbedelse å være det mest intime du kan oppleve."
"Å tilbe Gud er å kysse Gud?"
"I det åndelige riket, ja, å kysse fra ditt hjerte, fra ditt innerste å være. Og når du kysser, gjør du det ikke fordi du må. Du gjør det fritt fra ditt hjerte fordi du vil."
"Så sann tilbedelse utføres aldri ved tvang, men fritt fra overflod av ditt hjerte."
"Og hvorfor kysser man?" spurte læreren.
"På grunn av glede."
"Ja," sa han, "et kyss er et uttrykk for glede. Og kyssing bringer deg glede. Så sann tilbedelse er et uttrykk for glede. Du tilber av glede. Din glede blir tilbedelse og din tilbedelse blir glede."
"Lærer," sa jeg, "vi sa ikke det mest åpenbare."
"Som er . . . ?"
"Man kysser på grunn av kjærlighet," sa jeg. "Et kyss er et uttrykk for kjærlighet."
"Det er. Så hva er sann tilbedelse?"
"Tilbedelse er et uttrykk for kjærlighet."
"Ja," sa læreren, "så enkelt er det: Det er den mest intime handlingen av kjærlighet og glede. Tilbedelse er like enkelt som å kysse Gud."
Oppdraget: I dag, nærme deg Gud i tilbedelse, i kjærlighet, i glede, i dypeste intimitet. Lær hemmeligheten ved å kysse Gud.
Salme 42:7–8; Høysangen 1:2; Johannes 4:24
Kommentarer
Legg inn en kommentar