"Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom, at han sitter ene og tier, når Herren legger byrder på ham, at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennå er håp." Klag 3, 27-29
Ungdomstiden er den mest lovpriste tid i menneskelivet. Den blir ofte også fremstilt som den gyldne og harmoniske tid, da livet ligger lyst fremfor en.
Sannheten er nok allikevel at ungdomstiden er vanskelig og også føles vanskelig for de fleste unge. Det er brytningens og for mange, forvirringens tid. Mange unge ser på fremtiden med alt annet enn håp.
En ting er sikkert: Når Gud skal gjøre noe ut av et menneske, legger han byrder på ham i hans ungdom.
Det er høyst forskjellig hva disse byrdene er, og hva de fører med seg. Men felles for dem er: De er tunge, og de synes å gjøre fremtiden mørk og uten håp!
Da er det spørsmål om en eneste ting! Vil du sette din lit til Herren og hans frelse? Vil du regne med Jesus, midt under alt som ser håpløst ut?
Da sier Herren til deg: Det er godt for deg at du bærer åk i din ungdom!
Senere i livet kommer du til å oppleve at dette er sant. Gjennom de vanskeligheter og umulige situasjoner som du er i, går du i Guds høyskole. Du lærer det som ikke kan læres på noen annen måte enn ved å regne med Jesus når alt synes mørkt og håpløst.
Da skal du trykke din munn i støvet og si: "Kanskje det ennå er håp!"
For håp er det i sannhet! "For Herren forkaster ikke til evig tid, men om han bedrøver, så forbarmer han seg igjen etter sin rike miskunnhet!" Klag 3, 31-32.
"For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn!" Klag 3, 33.
Kommentarer
Legg inn en kommentar