«For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomst på gress: Gresset visnet, og blomsten falt av, men Herrens ord blir evindelig, og dette er det ord som er forkynt eder ved evangeliet.» 1. Pet. 1, 24–25.
Katedralen i Milano har tre innganger. Over den ene sidedør står inskripsjonen: «Alt som behager er kun for et øyeblikk.» Over den andre sideinngangen står: «Alt som plager er kun for et øyeblikk.» Men over hovedinngangen: «Det eneste viktige er evig.»
Sorg og glede, medgang og motgang, venner og fiender, rikdom og fattigdom, sykdom og helse – alt er for tiden og varer et øyeblikk. Ære og vanære, berømmelse og forfølgelse – alt er forgjengelig. Men Herrens ord var, er og blir. Ordet var før tiden, og tiden ble skapt da Gud sa: Bli lys! Og tiden tar slutt når en engel forkynner over all jorden: Det skal ikke være mer tid (Åpb. 10, 6).
I begynnelsen var Ordet. Og Han som er Ordet og som ble kjød og tok bolig iblandt oss, han er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Han forblir når himmel og jord forgår. Og hver den som tar imot Guds ord i evangeliet, får evig liv av livets kilde og blir evindelig.
Så skulle vi ikke feste oss så meget ved menneskeord, som forgår. Så skulle vi slett ikke bygge vårt liv på mennesketanker, for de er forgjengelige som alt kjød. Men vi skulle begynne og slutte hver eneste dag med Guds ord, la det fylle hjertet, lede livet og bevare sjelen for evig.
Kommentarer
Legg inn en kommentar