Ett gjør jeg...

Av Kjell Dahlene

Men ett gjør jeg... (Fil 3,14)

Livet er rikt. Et vell av oppdrag og opplevelser tilbyr det oss. Utfordringene står i kø for å få oss med, gripe personligheten vår og fylle tiden.

En kulturpersonlighet kom med denne bekjennelsen ved en anledning. "Jeg har tusen ting å leve for, men ingen ting å dø på." Mange mennesker kan skrive under på det, og de lever for å fange inn mest mulig. Men det betyr ikke at de ved det har funnet livets mening.

Gud gjør oss i dag oppmerksom på den hellige ensidighet. Alt i livet er ikke like viktig. Fram for alt gjelder det at det viktigste kommer først. For mange kom det for sent.

Mye av det nyttige og interessante kan ta oss bort fra det viktigste. Til og med en så edel skikkelse som Marta i Betania, var så travelt opptatt med å tjene Jesus at hun mistet den rette orden. Å tjene Kristus ble viktigere enn å lytte til ham. Hun fikk en kjærlig påminnelse fra Jesus: Ett er nødvendig. Intet må komme i veien for det å lytte og ta til seg ordene fra Jesu munn.

Paulus vil minne oss om de rette prioriteringer. Vi kan ikke favne alt. Da står vi i fare for å miste alt. Flere ganger når jeg har båret bokstabler, har noe begynt å bevege seg, og før jeg visste ordet av det, fòr bøkene til alle kanter, og jeg hadde ingen igjen.

Søk Guds rike først, er det sterke ordet fra Jesu munn. Alt annet skal underordne seg dette. I dette rike er Kristus Herre og frelser, livskilde og inspirasjonskilde.

Det viktigste i livet er at lyset fra Jesu frelse får fargelegge alle mine tanker, mine valg og mine prioriteringer.

Kommentarer