Kristi kjærlighet

Av Kjell Dahlene

«Og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.» (Ef 3,19)

Det er sagt at hjertet har en forstand som forstanden ikke forstår. Denne forstanden i hjertet trenger vi når vi skal lære Kristi kjærlighet å kjenne. For denne kjærlighet bryter grensene for all kunnskap på denne jord.

Å forstå det uforståelige er en umulig tanke for oss. Likevel er det den kristne erfaring. Vi lovpriser ikke denne kjærlighet fordi vi har forstått den, men fordi jeg er fanget inn av den. Den overbeviste meg om at Kristi kjærlighet gjaldt meg. Jeg fikk bade i dette kjærlighetens nådehav selv om jeg ikke var i stand til å lodde bunnen eller se begynnelse og ende. Men så langt jeg kan se omslutter den meg fullstendig.

Denne kjærlighet overvelder meg fordi den er så annerledes enn alt i denne verden. Den er ren og likevel går den ned i den dypeste avgrunn for å frelse. Den elsker ikke det som er verd å elske, men det skrøpelige og foraktede, syndere og ugudelige. Det villfarne leter den etter og den ulykkelige ser den til.

Denne kjærlighet skal få flomme inn i mitt liv med sin renselse, sin varme og sin fred. Vel forstår jeg det ikke, men jeg kan få lov til å ta imot og erfare og la den fylle tanke og sinn.

Når vi retter våre hjelpeløse hender mot Kristus, opplever vi denne kjærlighet. Når vi ber ham inn i vårt hjerte, gjør han frelsens store under. I hans kjærlighet erfarer jeg fred, hvile, trygghet og tillit.

I livets kamp og strid blir Guds barn båret av denne kjærlighet til de når fram til målet (Rom 8,35f).

Å, hans kjærlighet er bunnløs, og hans nåde er så stor.
Herrens miskunnhet, den rike, aldri tolkes kan med ord.
Og den kraft han gir til svake, den er mer enn nok for meg.
Glad til himlen vil jeg drage, Jesus banet har min vei.