Av O.H. Kydland.
Alt har Gud gjort skjønt i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden. (Pred 3, 11)
Den treenige Gud har skapt universet og alle levende vesener og holder alt oppe. Mennesket er skapt i Guds bilde til å dyrke og forvalte jorda og være herre over den.
Mennesket er skapt til å leve i samfunn med Gud, både her på jorda og i evigheten. Det har fått evnen til å kommunisere med Gud, til å tilbe og prise ham, og til å glede seg i skaperverket selv om det ikke forstår alt.
I Salme 8, 4-5 sier David: "Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der - hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn at du ser til ham!" Det er stort og godt å tenke på at Gud ser til oss og tar seg av oss.
Gud lar også kilder velle fram og gir "alle markens dyr å drikke, villeslene slukker sin tørst. Over dem har himmelens fugler sine reder, de synger mellom grenene." - "Han lar gresset gro for feet, og vekster som mennesket kan dyrke så de får brød fram av jorden" (Salm 104, 10-12. 14).
Ved syndefallet oppstod det imidlertid disharmoni og fiendskap mellom mennesket og Gud, og det fikk de alvorligste konsekvenser for verden. Pontoppidan sier at synden har særlig ødelagt menneskets sjel. Den har formørket forstanden slik at den i guddommelige ting er helt blind, og den har røvet viljen sin hellighet og gjort den fiendsk mot Gud og voldt forstyrrelser i samvittighetens fred.
Gud vil imidlertid at alle mennesker skal komme til sannhets erkjennelse. Derfor kaller han på menneskene ved sitt ord og frelser dem som hører og tar sin tilflukt til Jesus Kristus.
Kommentarer
Legg inn en kommentar