Frykt ikke for det du skal lide! (Åp 2, 8–11)
Smyrna var en gammel by også på apostlenes tid. Den har vært rammet av kriger og jordskjelv, men bygget opp igjen og i tider berømt for sin skjønnhet. Byen ligger omlag 5 mil nordvest for Efesus på Lilleasias vestkyst og heter nå Izmir. En betydelig del av befolkningen hører til kristne kirkesamfunn.
I motsetning til Efesus får Smyrna-menigheten ikke noe bebreidende ord av Herren. Det er et trøstebrev til en fattig og lidende menighet. Allerede måten Jesus presenterer seg på møter deres behov for å få trøst og nytt mot. Budskapet kommer fra ham som er den «første og den siste, han som var død og er blitt levende» (v 8). Han er i alle tider den seirende og oppstandne. Til ham kan de sette sin lit i skiftende forhold og truende motstand.
Jesus kjente til deres trengsel, fattigdom og den spott de møtte. Det er en trøst å vite at Jesus vet hvor trett og hardt presset den kan være som møter hån og forfølgelse for sannhetens skyld.
«Frykt ikke for det du skal lide!» Djevelen hersker en begrenset tid ved sine tjenere. For noen fører det til martyrium. Kampen for en frimodig bekjennelse av Kristus og hans frelse, er en prøvelse som vi må tåle. Jesus sørger selv for å føre sine igjennom de lidelser som kommer.
Til oss alle lyder det et: «Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone». Den evige seier er verd all lidelse (v 10). Med denne seier, rammes vi ikke «av den annen død», den evige straff, men får del i «den første oppstandelse» (se kap 20, 6).
Ånden sier fortsatt dette til menigheten. Den som hører hans budskap og følger det, har del i frelsesløftene.
Kommentarer
Legg inn en kommentar