– I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyet i ånden, for å gjenopplive de nedbøyedes ånd og gjøre de sønderknustes hjerte levende. Jes. 57,15.
La oss tenke oss at en mektig konge kommer til en by for å gjøre den til hovedstad og bo der, og at byens folk skal sørge for en passende bolig. Det blir planlagt og bygget, pusset og gjort istand. Kongen må jo ha et slott som er ham verdig.
Så kommer han, ser på bygningen, ryster på hodet og sier: Her kan nok ikke jeg bo. Så går han selv rundt i byen og ser seg om, men ingen av de fine bygningene passer ham. Til sist kommer han til noen elendige rønner. Der stanser han. Kanskje her kunne være noe? Mens han står der, faller et av husene sammen. Det er ikke lenger bare skakt og skjevt, men ligger sønderknust. Da lyser et smil i kongens ansikt. «Her er bolig for meg,» sier han.
Men hva er dette for slags eventyr? Det er da ingen mening i slikt.
Nei, ikke når det gjelder mennesker. Men i Guds rike går det nettopp slik for seg. Den høye og hellige ser seg om etter bolig hos oss. Jesus Kristus kom fra himmelen for ved troen å gjøre sitt verk i våre hjerter, bygge opp sitt rike og bo der.
Og hva er hans verk? Å frelse. Han kom jo ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til løsepenger for mange. Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som er fortapt. Og alt det som ikke er fortapt, alle som kan holde seg oppe og innbiller seg at de kan klare seg selv, dem må han gå forbi. I de «bonede saler» har de ikke bruk for ham.
Men hos den som ikke kan klare seg selv, der hvor ingen ting er helt og rent, men alt går i stykker, der en har bruk for frelse, der går han inn. Der reiser han sin bolig og gjør sine underfulle gjerninger.
Finner han en passende bolig hos deg? Har du bruk for ham?
Kommentarer
Legg inn en kommentar