Herre, la meg kjenne dine veier! Lær meg dine stier!
(Salm 25, 4)
Bare den som har lært Herren å kjenne, og lever i et fortrolig samfunn med ham, kan be denne bønnen. For ingen søker Herren av seg selv. Det naturlige menneske søker bare sitt eget beste i verden. Det har ikke sans eller forstand til å søke Herren fordi sinnet er formørket. Men Gud søker mennesket først og oppfordrer det til å forlate sin vei og sine tanker, og omvende seg til Herren.
"For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren" (Jes 55, 8).
Det er bare Guds ord ved Den Hellige Ånds gjerning som kan overbevise et menneske om at det er en synder og trenger en Frelser.
En gjenfødt kristen har alt i Jesus Kristus. Han har imidlertid fremdeles sin gamle, syndige natur og lever i en vond verden. Dette gjør det vanskelig for en kristen, men hans høyeste ønske er at Herren må lære ham sine veier.
Selv om vår gamle natur, verden og djevelen lokker oss på ulike måter til både å velge og gå våre egne veier og realisere oss selv, så er det viktig for oss som kristne å gå til Herren med våre spørsmål og uløste problem.
Livet arter seg forskjellig for Guds barn på jorda. Selv om noen må kjempe med dårlig helse og sjukdom, fattigdom og nød, så er alle trygge i Herrens hender. Derfor kan vi stemme i sammen med Jacob Paulli og synge:
Lær meg å kjenne dine veie
og gå dem trøstig skritt for skritt!
Jeg vet at hva jeg fikk i eie,
er borget gods, og alt er ditt.
Men vil din sterke hånd meg lede,
jeg aldri feil på målet ser,
og for hvert håp som dør her nede,
får jeg et håp i himlen mer.
Kommentarer
Legg inn en kommentar