Av O.H. Kydland.
Min sønn! Når syndere lokker deg, da samtykk ikke!
(Ordspr 1, 10)
Det fortelles om en kunstmaler som en gang fikk i oppdrag å male et bilde av Jesus og Judas. Det gikk ikke lang tid før han fant en modell for Jesus – en staselig ung mann som lyste av kjærlighet, varme og livsmot.
Det var imidlertid vanskeligere å finne en modell for Judas. Det gikk flere år, men en dag fikk han øye på en forkommen mann som var preget av verdens synder og laster. For noen penger var han villig å sitte modell. Da den forkomne mannen hadde sittet modell i flere dager, begynte han plutselig å gråte. Kunstmaleren undret seg og spurte hvorfor han gråt. «Kjenner du meg ikke igjen? For noen år siden satt jeg modell for deg da du malte Jesus,» var svaret. – Syndelivet hadde forandret denne mannen både åndelig og legemlig.
Andaktsordet oppfordrer oss til ikke å la oss lokke av syndere, og Ordspr 1, 15 advarer oss mot å følge med dem og holde foten borte fra deres sti.
Dessverre er det mange som ikke lar seg advare. De vil gjerne leve livet, som det sies, og så kaster de seg ut i verdens såkalte fornøyelser og gleder. – Det begynte gjerne i det små. I steden for å lytte til Bibelens råd, ble det dårlig litteratur, nedbrytende filmer, støyende musikk, dårlige kamerater og rusmidler som kom til å prege sinn og tanker.
Det er imidlertid farlig å gi etter for lysten og begjæret. Syndefallet skjedde nemlig på denne måten da slangen fristet de første menneskene. «Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene ... Så tok hun av frukten og åt. Hun gav også sin mann, som var med henne, og han åt» (1 Mos 3, 6).
Apostelen Jakob taler også om dem som lokkes av sin egen lyst og sier: «Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død» (Jak 1, 15). Derfor må vi fly bort fra verdens lyst og begjær, og ta vår tilflukt til Jesus.
Kommentarer
Legg inn en kommentar