Ta ikke etter det onde (3 Joh 9–15)
Det nevnes to personer i disse versene, Diotrefes og Demetrius. Den første, som trolig har hatt en ledende stilling, skapte store problem for menigheten og misjonsarbeidet med sine holdninger og handlinger. Han var ergjerrig og herskesyk, og ville tilrøve seg ledelsen. Det er tydelig at han nektet å bøye seg for apostelens autoritet og hindret forkynnerne i sin gjerning. Demetrius hadde derimot «godt vitnesbyrd av alle».
Dette viser hvor problemfull situasjonen kunne være for menigheten også i den første kristne tid. Synd som baktalelser, hovmot, selvtekt og maktmisbruk, måtte man kjempe med, da som nå. Men skriftstedet viser også at slike mennesker skal stilles til rette for sin adferd. Det er ikke rett å la herskesyken forsure den kristne forsamling og hindre dens gjerning!
I denne situasjonen gav apostelen slik formaning: «Ta ikke etter det onde, men det gode!» Selv ikke når det onde kommer fra en som hører med i kristenflokken og har tillitsverv. Det onde skal vi ta avstand fra og ikke kopiere.
Andre del av vers 11 viser hvor uadskillelig troen og moralen er i sann kristendom. Vårt forhold til Gud viser seg i det vi gjør. Rådet Johannes gir her er en praktisk veiledning til bruk hver gang vi fristes til det onde.
Som i sitt andre brev uttrykte apostelen at han nok hadde «mye å skrive», men håpte snart å få komme så de kunne tale sammen.
Ettertanke: Den skriftlige og viktigste veiledning, overflødiggjør ikke samtalens muntlige supplement. Adressert til «hver enkelt» av «vennene» sendte han hilsen med Jesu egne ord påskedag: «Fred være med deg!» Det lyder direkte og personlig, også til enhver som i dag leser og tar imot.
Kommentarer
Legg inn en kommentar