Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand. (Job 28, 28)
I 1 Mos 39 fortelles det om Josef som ble ført til Egypt og kjøpt av Potifar, hoffmann hos Farao og høvding over livvakten. Herren var med Josef, så alt lyktes for ham. Potifar satte ham over hele sitt hus og sin eiendom, og Herren velsignet egypterens hus for Josefs skyld.
En dag kastet imidlertid Potifars hustru sine øyne på Josef og ville forføre ham, men han ville ikke gjøre denne store ondskap og synde mot Gud. Dette gjentok seg flere ganger, men Josef sto imot fristelsen. Da satte hun ut en løgn om voldtektsforsøk, og han ble kastet i fengsel.
Denne fortellingen om Josef illustrerer dette andaktsordet på en utmerket måte. Josef hadde tatt sin tilflukt til Herren og levde i samfunnet med ham. Derfor ville han holde seg borte fra det onde og ikke synde mot Gud. Det var sann gudsfrykt som preget Josef, for han fryktet, elsket og holdt seg til Herren.
Hvordan er det så med deg? Lever du i et fortrolig samfunn med Jesus, og er du redd for å bryte hans bud? Her er det ikke noe snakk om trellefrykt hvor en frykter Gud for straffens skyld, men at en er redd for gjøre Herren imot fordi en elsker ham som gav sitt liv til en løsepenge for alle mennesker.
Pontoppidan spør i "Sannhet til gudfryktighet" (spørsmål 94): Hvordan viser det seg at en elsker Gud? Så svarer han:
1. I et gudfryktig liv (Joh 14, 21).
2. I nestekjærlighet (1 Joh 4, 20).
3. I bønneomgang og lyst til å lese Guds ord.
Vi kommer nok alle til kort i dette, men det aller viktigste for oss er at vi trenger Jesus både i liv og død.
Kommentarer
Legg inn en kommentar