Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, mens jeg setter livet til her av sult. (Luk 15, 17)
Lei av farens formaninger og overvåking la den unge gutten i vei. Faren hadde gitt ham hans del av arven som han forlangte. Dermed tok han "kofferten" og dro av sted. Ut i den store verden, ut for å leve livet!
Han moret seg med dem han regnet som venner, så lenge pengene rakk. Men en dag var han uten både penger og venner. Hele formuen hadde han satt over styr i et vilt liv.
Fattig og fillete sitter han i grisebingen. Ingen gav han noe, for det var hungersnød i landet. Den eneste måten å berge livet på var å ete grisematen.
"Da kom han til seg selv," står det i tekstordet.
Mange unge mennesker har tenkt likt den unge gutten: "Å, det skulle vært godt å komme litt hjemmefra."
Eller: "Jeg kan da ikke være hjemme resten av livet. Nå må jeg leve mitt eget liv, og kvitte meg med denne gammeldagse kristentroen."
Det var så spennende i byen. Mange butikker og fine restauranter. Slipp deg løs og drikk deg glad.
Bibel og sangbok ble kastet bort i kroken, eller enda lenger. Brennevinet og kortstokken kom fram.
I full fart ble pengene brukt opp på "venner" som gjerne ville ha moro på din bekostning. Alkohol og narkotika overtok kommandoen over livet. Til slutt satt den forkomne ribbet igjen.
Så begynte Den Hellige Ånd å minne om ord fra barndommen. Mors og fars Gud, deres faste tro og trygge livsgrunn, ble med ett tiltrekkende. De var kanskje ikke så dumme likevel.
Har du det slik, kan du i dag være den som sier: "Jeg vil stå opp å gå til min far!"
For han venter på deg. Han vil så gjerne frelse deg fra synden og gi deg plass i sitt rike. Det var derfor Jesus kom og ga sitt liv for deg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar