Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær still! Og vinden la seg, og det ble blikk stille. (Mark 4, 39)
Uværet kom plutselig over dem - som kastet ut av en sekk. Bølgene tårnet seg opp og slo over båten.
De som var med ombord, ble bleke av skrekk og kanskje også av sjøsyke. Den lille båten ble kastet opp og ned av bølgenes raseri, som et lite nøtteskall.
Mesteren lå og sov bak i båten. Etter en lang og strevsom dag med helbredelser av syke og tale til tusener, var det godt å få hvile ut. Også han trengte det.
Men hvilen ble ikke lang, for de redde disiplene kom og vekket ham. "Bryr du deg ikke om at vi går under!" ropte de til ham.
Rolig reiste han seg. Han rakte ut sine hender og truet vinden og bølgene. "Hold fred, vær stille!"
Igjen fikk de være vitne til hans makt. Han som alt er skapt ved, har også vind og bølger i sin hånd.
Vi opplever uvær i våre liv. Noen ganger kommer det brått over oss, andre ganger bygger det seg opp over tid. Det kan være så mye: Synder i våre liv, sykdom som kommer på, eller sorg over å ha mistet en av våre kjære og nære.
Da er det godt at vi har en som vi kan gå til. Stormstilleren på Genesaretsjøen har makt til å stille stormen i våre liv. På livets hav prøver Satan og denne verdens krefter å kaste vår livsbåt i dypet, eller knuse det mot fallgarden. Men når vi har Jesus med oss i båten, er vi trygge.
Hvor godt å få fly til din åpnede favn,
du lindrer hver smerte og mildner hvert savn,
du byder som fordum ditt: "Ti og vær still!"
Og stormer og bølger deg lyder.
Kommentarer
Legg inn en kommentar