Av Willy M. Nilsen.
Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? (Matt 5, 13)
Jeg er klar med middagen! Fisken og potetene er kokt. Hadde jeg salt i? Hvis ikke, smaker det ikke godt, men det blir en flau smak.
Men saltet ble ikke bare brukt som krydder for å sette god smak på maten. Da jeg var liten, før fryser og kjøleskap ble tatt i bruk, måtte far salte fisken. I ei tønne hadde han salt fisk, særlig sild stående. Fra tid til annen gikk en av oss i søskenflokken ned i kjelleren for å hente salt torsk til middag. Den måtte jo vannes ut. Hvorfor måtte far til med å salte fisk og kjøtt? For at det ikke skulle råtne.
Jesus sier i dag at vi er jordens salt. Hva mener han med det?
Det er selvsagt et bilde på våre liv som kristne her i verden. Et bilde på hvordan vårt liv er og skal være.
Ser du bildet for deg, overført til hverdagslivet som en kristen? Du og jeg skal være slike som forhindrer at samfunnet rundt oss, går i forråtnelse.
Ja, men hvordan kan det gå til? Hvordan kan jeg være et krydder i tilværelsen for mine medmennesker?
Det kan jeg bare være ved å leve i Ordet, i nådens samfunn med Jesus.
Den som tror på Jesus og lever i ham, har et saltholdig liv. Mine omgivelser skal merke at der er noe jeg har som ikke de har, et liv som er verd å leve.
Er jeg slik? Eller holder saltet på å miste sin kraft? Med andre ord, holder jeg på å komme på avstand fra Jesus?
For den som lever i Jesus vil saltkraften alltid være sterk. Det er han som gjør oss til det vi skal være.
Kvardagskristen vil eg vera,
syn for segn det krev Guds ord.
Samklang mellom liv og læra,
det er himmelsong på jord.
Som den djupe fjord kan greia
spegla himlen høg og blå,
skal ein kvardagskristen spreia
festglans kring det kvardagsgrå.
Kommentarer
Legg inn en kommentar