Makt å tilgi

Av Willy M. Nilsen. 

Sønn, dine synder er deg forlatt! (Mark 2, 5)

 De stod der forundret og forarget. Hørte de riktig? Ordene var ikke til å misforstå! Han hadde sagt det til den lamme mannen som lå på båra. Først hadde de opplevd den utrolige frekkhet at fire menn hadde revet i stykker taket, og firt den lamme ned.

 Jesus vet hva de tenker, de høye herrer fra Jerusalem. De skriftlærde var seg selv lik, selvkloke og egenrettferdige både i tanke og sinn. Han spør dem: "Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er forlatt! - eller å si: Stå opp, ta din seng og gå?" - Da satt de der målløse. Ingen andre kunne tilgi synder uten Gud. Hva var enklest?

 Mens disse satt der svarløse, sier Jesus til den lamme: "Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus."

 Jesus hadde makt til å tilgi. For han er Guds Sønn. Men ikke bare det, han er den som fullførte det som skulle til for at den hellige Gud kan tilgi synd. Det var ikke lett, fordi han måtte bære også den lammes synder på sitt legeme opp på korset.

 Tenk å få høre det av Jesus: "Dine synder er deg tilgitt."

 Ingenting er større enn det å eie syndenes forlatelse.

 Det får du høre i dag igjen. Når synden er tilgitt, så er den glemt. Den er kastet i nådens hav.

 Jesus har makt til å tilgi fordi han sa på korset: "Det er fullbrakt!" (Joh 19, 30)

 Derfor kan du få komme til ham også i dag med din synd.

I syndsforlatelsens verden,

der alt er sonet og tilgitt, glemt,

og på den dypeste havbunn gjemt,

med kurs for himlen går ferden.

En ny begynnelse fins for enhver

som sier allting til Gud som det er.

Han er velkommen blant slike

i syndsforlatelsens rike.