Omlag halvparten av den norske befolkning har problemer med fordøyelsen i større eller mindre grad. Mattilsynet gjemmer seg bak EØS som trumfer norsk lov, HMS mm.
Nå vil Bill Gates og Co benytte eksperimentelle mRNA-vaksiner på kyr og dyr... og tjene masse penger på maten vår, som er blitt industri.
Vi er omringet av konsistensmidler, men er de egentlig trygge å spise?
Vitenskapskomiteen for mat og miljø har gjennomgått forskningen. Dette sier de om effektene av konsistensmidler på fordøyelseskanalen.
FOTO: ILLUSTRASJONSFOTO: RODRIGO FREITAS / AFTENPOSTEN
Daniel Kjellgren
Onsdag presenterte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) resultatene fra et større kartleggingsprosjekt om effektene av konsistensmidler på fordøyelseskanalen, etter bestilling fra Mattilsynet.
Bakgrunnen for bestillingen, er at det er publisert flere studier som har vist at enkelte konsistensmidler kan ha negative effekter på fordøyelses- og tarmsystemet vårt.
En rekke konsistensmidler ble satt under lupen, deriblant de omdiskuterte stoffene karragenan (E407) og natriumkarboksymetylcellulose (E 466).
Hvorfor finnes disse stoffene, har de et formål i maten vår, og er de egentlig trygge å spise?
Ikke for helsens skyld
Før vi kommer til rapporten, kan det være greit å vite litt om hva konsistensmidler faktisk er, og hvorfor de finnes i maten vår.
I hovedsak finnes de tre ulike kategorier konsistensmidler:
Emulgatorer: Brukes for å blande vann og fettstoffer.
Fortykningsmidler: Gjør maten mer tyktflytende.
Stabilisatorer: Tilsettes slik at ingrediensene ikke skiller seg, og for å bevare konsistens.
Disse tilsetningsstoffene finnes i en rekke forskjellige produkter. Blant annet brød, meieriprodukter, iskrem og kjøttpålegg.
– Formålet med disse stoffene er å forbedre opplevelsen av et gitt produkt, sier professor Simon Dankel.
Han forsker på medisin og biokjemi ved Mohn ernæringsforskningslaboratorium ved Universitetet i Bergen.
Dankel sier industrien i hovedsak bruker konsistensmidler for å gjøre billigere ingredienser mer tiltalende for forbrukeren. Gjennom blant annet å erstatte egenskaper som er fjernet fra den opprinnelige råvaren.
– Hovedformålet er å tjene penger. Det er hvert fall ikke for helseeffektene sin skyld, sier han.
Ikke for helseeffektene sin skyld, sier Dankel altså. Likevel, hvordan påvirker de den?
VKMs konklusjon
Totalt var det 14 studier som ble vurdert gode nok etter VKMs inklusjonskriterier, og som dannet grunnlaget for konklusjonen til Vitenskapskomiteen. Henholdsvis én studie på mennesker og 13 på dyr
Totalt ble åtte konsistensmidler vurdert: Karragenan (E 407), bearbeidet Eucheuma-tang (E 407a), natriumkarboksymetylcellulose (E 466), natriumalginat (E 401), agar (E 406), guarkjernemel (E 412), xantangummi (E 415) og gellangummi (E 418).
Konklusjonen fra VKM er at det på nåværende tidspunkt ikke er nok data tilgjengelig for å evaluere om konsistensmidler har negative effekter på fordøyelseskanalen.
Hvordan skal du forholde deg til dette, kjære forbruker?
– De (VKM) har lett verden rundt for å finne studier som er gode nok, til at de med stor sikkerhet kan si noe om eventuelle negative effekter, og de finner ingen grunn til bekymring. Slik tolker jeg rapporten, sier Inge Erlend Næsset, avdelingsdirektør i Mattilsynet.
– Det jeg sitter igjen med, er at Vitenskapskomiteen ikke fant noen holdepunkter for at vi burde bli mer bekymret for konsistensmidler, tilføyer han.
– Mattilsynet vurderer dermed disse produktene som trygge?
– Ja, sier Næsset.
Men ikke alle er helt enige i den konklusjonen.
Føre var-prinsippet
– Gitt usikkerheten, burde vi holde oss til det naturen har gitt oss, som vi ikke har en så stor grunn for å tro at er helseskadelig i moderate mengder, sier Dankel.
Dankel har lenge vært kritisk til hvordan helsemyndighetene har kommunisert kunnskapen om ultraprosessert mat. Særlig at de ikke har kommunisert at det foreligger en stor grad av usikkerhet om mange av tilsetningsstoffene.
I tillegg mener professoren at vi må lage noen nye prosedyrer for hvordan vi forholder oss til gjeldende og nye tilsetningsstoffer.
– Når industrien ber om godkjenning for bruk av stoffer, burde man i utgangspunktet være langt mer restriktive. Det er litt som tobakk. Man introduserer nye ting i markedet, også finner man ikke ut før 30 år senere at det ikke var bra for oss.
– Prinsippet burde være at vi ikke introduserer nye ting, med mindre det er helt nødvendig, og vi vet at det er helt trygt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar