Ilden skal holdes brennende på alteret, den må ikke slokkes. Hver morgen skal presten legge ny ved på ilden En stadig ild skal holdes telt på alteret, den må ikke slokkes. (3 Mos 6, 5–6)
Herren var nøye med at ilden skulle brenne på alteret. Prestenes oppgave var å holde ilden ved like. Ilden viste Herrens nærvær. Før Herren utvalgte Samuel var det mørkt i Israel, men Herrens lampe var likevel ikke slokt (1 Sam 3, 3).
Jesus talte med forventning om den ilden han skulle tenne på jord (Luk 12, 49). Det skjedde når det evige livs flamme begynte å brenne i disiplenes hjerter. En ild som vitner om Guds nærvær og setter hjerter i brann.
Den ild som Herren tenner ved gjenfødelsen, må næres. Som åndelige prester må vi holde den himmeltente ilden ved like. All ild må ha næring og tilføres ved (Ordspr 26, 21).
Herren vil ha vitner der ilden brenner, som er brennende i ånden og kan tenne andre (Apg 18, 25; Rom 12, 11) lamper som lyser (Luk 12, 35), ivrige forstandere (Rom 12, 8), og en menighet som med iver søker de åndelige gaver og særlig profetisk tale (1 Kor 14, 1. 39).
For at ilden kan brenne og lyse blant oss, trenger vi å hjelpe hverandre. Vi skal oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger (Heb 10, 24–25).
Synd, lunkenhet, urenhet og søvn vil slukke ilden. Guds ord vil nære den. «... da er du en god Kristi Jesu tjener, som nærer deg ved troens og den gode læres ord som du har fulgt» (1 Tim 4, 6). Ilden flammet opp i Emmausvandrerne da Kristus forklarte Skriftens vitnesbyrd om ham. Det er en erfaring Guds barn gjør på ny og på ny.
Når det er forbi med veden, slokner ilden (Ordspr 26, 20). De dårlige jomfruene opplevde at lampene slokke i midnattsmørket. Oljeforsyning tok slutt. Sørg for at det alltid er ved til din ild, olje på din kanne, så ikke ilden slokner.
Kommentarer
Legg inn en kommentar