Blodet på de hus hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt. (2 Mos 12, 13)
En fryktelig dom rammet i Egypt. Alt førstefødt av mennesker og dyr ble rammet da dødsengelen gikk gjennom landet. Gud rår for liv og død. Når han kaller til regnskap, har verken konge eller prest, høy eller lav i samfunnet noe å stille opp med.
Ett tilfluktssted hadde Gud gitt. Påskelammet skulle slaktes før dødsengelen gikk ut på sin vandring. Blodet av påskelammet skulle ikke etes, men strykes på dørstolpene i de hus hvor påskelammet ble spist.
Blodet på dørstolpene var et tegn og vitnesbyrd for dødsengelen. Der gikk han forbi. Døden hadde allerede vært der. Lammet stedfortredende død gjaldt.
Blodet forseglet døren. Etterat blodets tegn var malt på dørstolpene skulle ingen gå gjennom den døren. Alle skulle være bak den døren. De kunne ikke se blodet, men de kunne tro blodet.
Blodet var ikke rettet mot den førstefødte, men mot dødsengelen. Det var han som skulle se blodet. Den førstefødte fikk skjule seg bak blodet. Ved det ble han frelst fra dommen.
Bare ved blodet kunne han bli frelst. Om han hadde den beste vandelsattest å henge på døren, ville den ikke bli godtatt. Bare lammets blod var gyldig tegn denne dødsnatten.
Jesus er vårt påskelam (1 Kor 5, 7). Bare Jesu blod kan frelse oss fra Guds dom og helvetes avgrunn. Men dette blod er også god nok betaling for all vår synd og skyld. Det gir en evig beskyttelse mot dommen. Bak blodet er vi trygge.
Blodet skulle strykes på dørstolpene og det øvre dørtre, ikke på dørterskelen. Det skulle ikke tråkkes på. En fryktelig dom venter dem som i vantro og hovmod tråkker Jesu blod under sine føtter (Heb 10, 29).
Kommentarer
Legg inn en kommentar