Han har ikke selv mer å si her i huset enn jeg, ingen ting har han nektet meg unntatt deg, fordi du er hans hustru. Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud? (1 Mos 39, 9)
Josef hadde fått en betrodd stilling i huset til Potifar i Egypt. Herrens velsignelse hadde vært over ham. Alt hadde lykkes. Men plutselig blir han kastet inn i de hardeste prøvelser. Den levende tro på Gud blir prøvet og Josef er intet unntak. Herren prøver hans troskap.
Det er hans herres hustru som retter sterke angrep mot hans troskap. Fristelsen blir ekstra stor når den kommer fra noen en ønsker å være god mot og har makt over en.
Josef viser stor troskap da prøvelsen rammer ham. Han er tro mot seg selv og lar seg ikke gripe av flyktige stemninger eller kortvarige nytelser. Utroskap rammer ikke bare andre, men undergraver en selv.
Han viser troskap mot Potifar. Han respekterer de grenser han har satt. Det er ingen port i gjerdet mellom ham og Potifars hustru. Troskapen veier mer enn de privilegier han står i fare for å miste.
Troskapen mot Gud veide mest av alt for Josef. Det åpne og fortrolige samfunn med Gud var det viktigste. Han kunne nok være redd for følgene av sin opptreden overfor Potifar, men han er enda mer redd for å synde mot Gud.
Han hadde sett syndens ondskap. Syndens bedrag hadde satt spor i hans familie. Den etterlot dype sår. Han hadde sett den blant brødrene. Dype sår hadde de satt i farens sinn. Hvordan skulle han kunne såre og krenke Gud som var det høyeste gode.
Troskapen mot Gud gjør at fristelsen ikke får feste sitt grep. Han vender synden og fristelsen ryggen. Menneskefrykten blir beseiret av gudsfrykten. I sin flukt er han ikke feig, men sterk. Han gir Gud ære.
Kommentarer
Legg inn en kommentar