90% av velgerne på autopilot, vet ikke hva de stemmer på.

Av Dan Odfjell. 

Man kan bli pessimistisk, ja demokratisk rent fortvilet av langt mindre. Som i en sildestim, plutselig går alle til høyre og like plutselig går de til venstre, dette må være det som kalles politisk galskap. At det normalt går mest til venstre, kan vi takke NRKs og riksmedienes ihuga propaganda for. Det har også Erna Solberg forstått, etter 8 år i statsministerstolen. Hun bare stjal klærne til Ap; altså, hun er overhodet ikke til å stole på, totalt u-prinsipiell. Hun forlenget sågar åremålskontrakten med Ap´s påsatte NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, og hun tok fra oss muligheten til å si opp NRK-kontingenten, dvs til en folkelig tvangs-beskatning. Signalet er klart, for makt gir Erna gjerne hele Norge gratis til det skakk-kjørte EU, det viste hun ved stupid og uforklarlig å «gi fra oss» arvesølvet vårt, den billige fossekraft-skapte elektriske strømmen. Vi folket fattig-gjøres, og mye av industrien er punktert, og konkursene øker på. Og se, etter Høyre kvitterte Ap glatt for tilliten ved å fortsette galskapen. Men snart skal folket få lov til å velge igjen, bare at valget er rigget, og det sanne demokratiet i realiteten er tapt. Vi får akkurat de samme globalistiske klovnene hvem enn vi stemmer på, fra de to såkalte styrings-partiene, Høyre og Ap. Og fra et nå sterkt «indoktrinert folk» synes et folkeopprør usannsynlig, selv så gale det hele er blitt.

Dog prisverdig, trønderen Ragnar Larsen sloss modig for oss fotfolket og Norge, senest med innlegget sitt «Støre - globalismens visergutt» på document.no 14/2/24 hvor han klandrer Gahr Støre som besatt av en nevrotisk forestilling, nemlig, at norsk gass ikke må brennes i Norge, men eksporteres for å bli brent utenlandsk. Det uten at verden blir et hakk bedre sted av den grunn.. «Folk med slike tanker bør ikke ha lederoppgaver, men innlegges til observasjon», det sa Larsen og fortsatte implisitt like Støre- kritisk: «Lenge leve globalismen og tvangsforestillingen om det grønne skiftet, og skit i Finnmark». Og han fortsatte like godt med direkte å påpeke at Støre svært lite kan ha forstått etter «opprøret» mot hans globalistiske politikk, etter årsmøtet i Trondheim Arbeiderparti. Ved kun å si «nå må det bli slutt på bråket». Nei, dette stikker langt dypere og landet rundt, for Støre mangler opplagt ydmyk selverkjennelse av at folk ikke gjenkjenner seg i hans unorske politikk, ikke bærbar den for folk og land. Og han på lag med Hamas-terroristene og blind for Ukraina galskapen, da er han generelt på feil side og Norge skjemmende.

Det pretenderes fra alle de overfinansierte stortingspartiene, ingen forandring takk, hvilket enkelt betyr at de langt på vei er kjøpt og betalt til ansvarsløse og sikre karrierer, til dels som kunnskapsløse statister, og for et falskt pretenderende demokrati. «Eliten» utgjøres av kun ca 10% av de 169 stortings-delegatene, resten er kjøttvekt, mest ren kostnad. Kongehuset er også til en kostnad blitt. At Kongen lot seg UD diktere til ikke å kondolere Israel etter Hamas massakren 7. oktober, fikk den dypt-reflekterende del av det norske folket til å tape alle kongelige illusjoner. At Stortings-presidenten, nest etter Kongen i rang, kommer fra Iran, er også en Støre-beslutning. Hadia Tadjik, som Ap-nestleder, måtte gå fra sitt verv pga av fusk på linje med flere andre Støre-utvalgte. Hun hadde tidligere nedverdigende proklamert at for henne var «brunost» det hun mest oppfattet som norsk kultur. At Støre er norsk statsminister, med sin elsk på alt annet enn fedrelandet, det har han til felles med Erna Solberg. Valget neste år må stå mellom Norges-patrioter, ikke mellom Erna og Jonas. Den eneste som synes tydelig mot EU og globalismen innen Ap´s rekker, er Trond Giske, redningsmannen?

Det sies at de tradisjonelle skillelinjene i politikken ikke lenger stå mellom Rødt og Blått, og det kan det synes mye sant i. Derfor må velgermassen reorientere seg vekk fra det statiske, til det nye og reelle. Forenklet sagt, for meg, står det da mellom å holde med og ta vare på oss selv, det nasjonale, heller enn det uberegnelige internasjonale, det globale, som fremmet av både Jonas og Erna - samt av andre «eventyrerne» som vil spise kirsebær med de store, fremmede og mektige, ledet av folk som skurken Klaus Schwab og hans oligark-vennekrets, til en falsk og ny verden, med det nær kommunistiske utsagnet at vi skal alle bli fattige og eierløse, men bli lykkelige under en superrik ikke-valgt elite, som inkluderer Bill Gates, bare for å antyde sorten. At Jonas- og Erna-typer spiser kirsebær og kaker, gir ikke smuler til oss vanlige folk som faktisk bærer samfunnet. Nei, nå er det vår tur for å parafere Jonas, vi vet at Norge er søkkrikt, men ser at milliardene forsvinner utenlands, og utvilsomt mye i korrupsjon. Ethvert land må ta vare på seg selv, ingen andre gjør det for oss, tvert i mot, våre innbilske politikere lar seg lure og friste. Dette må stoppes ved valg av trauste norske, og jeg bruker Ragnar Larsen som et godt eksempel.

Måtte trønder-opprøret bre seg, vekk med de frekke og sleipe, ennå er ikke Norge tapt, og 

for å være ærlig, om enn Trond Giske neppe er perfekt, hvem er nå det; dersom han kan få fornuften og Norge som nasjon tilbake til heder og ære, la ham da få vise seg. De vanlige som ellers melder seg på, la dem vise med klare ord og gjerninger at de vil Norges beste, og ikke lenger opptrer som dårer i en fremmed og farlig verden. De som ikke forplikter seg høyt og tydelig til Norges selvstendige og frie fremme, og at Norge ikke skal være underlagt EU og WEF, de kvalifiserer seg overhodet ikke til stortingsvalget neste år. Nok er nok, ikke lenger lissom politikk til elitenes beste.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant