Davids rotskudd I

Fra Andaktsboka «I lys av Ordet». 

En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter. (Jes 11,1)

 I kapittel ti i Jesaja-boken blir det skildret hvordan Herren ville bruke Assyria som et vredens ris i sin hånd for å straffe Israel, som på grunn av sin ugudelighet hadde oppvakt Herrens vrede. Men Herren ville også straffe Assyria på grunn av dets hovmod. I det foregående kapittel leser vi om at Libanons ranke, kneisende trær (sedertrær) blir hogd ned. Disse var symboler på assyrernes store makt.

 Når vi leser de siste vers i kapittel ti, ser vi hvilken trist og mørk avslutning dette kapittel har. Imidlertid ser vi at kapittel 11 begynner med et "men". Vi får en skildring av Messias og hans kongedømme.

 Versene her i kapittel 11 er likesom en nærmere utdypelse av det som står i 9, 7. Der det heter at herredømmet skal bli stort "og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike." Og "det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid."

 Når det i vårt vers er tale om en kvist som skal skyte fram og om et skudd fra røttene som skal bære frukt, så må det til grunn for dette ligge at Juda stamme, som Kristus kommer fra, skal skjæres ned til grunnen. Likesom et tre som blir skåret ned til grunnen og det blir igjen en stubbe. Juda stamme skal skjæres ned til grunnen og drives i landflyktighet.

 Men etter dette skyter det fram en kvist av den rot som står igjen. Denne rot blir kalt "Isais stubb". Isai var far til David. Og av denne slekt kommer Kristus. "Se, det skal komme en mann som heter spire," står det hos Sak 6, 12. Hans tilsynekomst virker så ringe og uanselig. Og Jes 53, 2 sier det slik om Messias - Kristi - komme: "Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham."

 Kristus ga avkall på sin høye stand og tok en tjeners skikkelse på seg. Han fornedret seg selv "og ble lydig til døden - ja, døden på korset" (Fil 2, 7. 8). Dette skjedde for vår skyld, for din og min skyld.

Kommentarer