Fra Andaktsboka «I lys av Ordet».
Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. (Jes 53,3)
Her beskrives Jesu fornedrelsestilstand. Menneskene hadde en foraktelig holdning til Jesus. Fordi han måtte gjennomgå store lidelser. Det var ikke mange som oppfattet at det var Herrens arm som var åpenbart for menneskene på denne måten. "Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham," heter det i vers to.
Men menneskene har ikke bare ulyst i forhold til Jesus. Det er altså snakk om forakt. Og dette innebærer ikke bare en passiv ulystholdning, men en aktiv avstandstagen i hjertet. Rett og slett en forkastelse av verdens Frelser! Slik er menneskehjertet. Rom 3, 10-18 forteller oss hvor grusomt menneskehjertet er. Og det opplever vi jo også til daglig, både hos oss selv og hos mennesket generelt. "Den stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein. Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne" (Salm 118, 22. 23).
Han ble "forlatt av mennesker." Ja, endog hans egne disipler sviktet, da kampen ble så hard at hans svette ble som blodsdråper, da han var bedrøvet inntil døden, og han sa til dem: "Bli her og våk med meg." Da sovnet de og sviktet ham. Og da han ble grepet i Getsemane, heter det at "da forlot alle disiplene ham og flyktet" (Matt 26, 56). Dette er han "som er foraktet av hver sjel som er avskydd av folkene" (Jes 49, 7).
Alene måtte han gå den tunge veien til Golgata. Og på korset ble han endog for et øyeblikk forlatt av sin himmelske Fader. Men alt dette skjedde for at vi skulle bli frelst.
Dette er et veldig evangelium. Jesus gikk frivillig inn under menneskers forakt. "Hvorfor døde han så blodig under menneskers forakt?" Og Skriften svarer: "Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom" (Jes 53, 5).
Kommentarer
Legg inn en kommentar